Foran Fossedagene 6.-8.sept.: Bureising som årets tema

Publisert 03.09.2019 13:05

1-19 0518 plakatbilde 2019 128 MP
Ungdommen omskapte bygdene

Fossedagene i Sollia hedrer bureiserne

 

Fossedagene i Sollia har i år bureising som tema. Bureising var Statens nøkkeltiltak for å hindre grusom sult og nød hos unge familier i krisetida mellom de to verdenskrigene. Gjennom lovgivning og offentlige tiltak med støtte til oppdyrking av ny jord, bygging av bolig og uthus, ble unge familier gitt mulighet til å ta ansvaret for egen framtid og forsørgelse. Utbygging av infrastruktur som veier var nødsarbeid forbeholdt unge forsørgere uten andre lønnsinntekter.

1-Hans Dalen som nybrottsmann. august 1926Hedmark tredje største bureisingsfylke

Ordningen med støtte til bruksetablering og støtte til nydyrking kom i 1912, men bureising som begrep og nytt lovverk hører særlig mellomkrigstida til. Fjell- og fjordbygder, og ikke minst skogbygdene med ensidig og konjunkturavhengige næringer, var sterkt rammet av de økonomiske nedgangstidene etter første verdenskrig. Det var elendige priser på landbruksprodukter, skogbruket hadde ikke avsetning og særlig unge familier uten jord og buskap led nød. Byene hadde ingen ledige jobber, og USA stengte for ny innvandring.

Hedmark fylke hadde tredje flest bureisingsfamilier etter Nordland og Finnmark. I Sollia ble det dobbelt så mange jordbrukseiendommer. Bureiserne endret for alltid bygdas historie.

11 1206 familie i slåttenDobbeltarbeidene unge familier
Foto t.v. bureiserfamilien Ferdinan Bjørnersen på Åsgård

Hele familien deltok i rydningsarbeidet, barna intet unntak. Trygg matforsyning var knyttet til buskap med geit, ku og sau: geita nøysom på fôret, kua raus med livgivende melk og sauen med ull til varme vinterklær. Rydde jord for røtter og stein pågikk så snart det var ledig tid. Arbeidet ble utført med spett og grev, slegge, hakke og spade, dvs. enkel og robust håndredskap. Stubbebryteren var et kraftfullt, manuelt hjelpemiddel. Familien la kvadratmeter for kvadratmeter til rette for dyrking av grønnsaker og gress.

Arbeiderbruk var et annet begrep som er knyttet det denne store, indre kolonialiseringen av Norge. Det meste av tilgjengelig økonomi ble hentet utenfor bruket. I Sollia var nok skogsarbeid størst i omfang. Men ordførerverv, folkeregister, trygdekasse, ligningsvesen, vegvoktervirksomhet, telefonsentral, helsesøster, husflid og snekkerier ble utført fra bureisingsbruket. I praksis hadde de aller fleste et inntektsgivende bierverv.

BB