Med hjertet i Rondane og Kilimanjaro

Med hjertet i Rondane og Kilimanjaro
Kilimanjaro

Her i Sollia har vi et ektepar som for mange år siden startet opp et barnehjem i Tanzania.

Flere av dere kjenner nok til dem, eller har hørt den utrolige historien om Turid Hoffstad og Inge Lavik. Hvordan de i Tanzania kom i kontakt med en liten jente hvor moren hadde fått epilepsianfall, og hun og datteren falt ned i bålet. Barnet ble liggende i flammene fra bålet så lenge at begge benene hennes nesten brant opp.

Turid og Inge syns at dette var helt forferdelig, de måtte gjøre noe, og det ble deres livsoppdrag å redde denne lille jenta. De organiserte sykehusopphold, samlet inn donasjoner og arrangerte flere turer til Norge for å gi denne lille jenta den nødvendige behandlingen. Jacklin, som hun het, fikk etterhvert proteser på begge bena, og evnen til å kunne gå igjen. En gave som mest sannsynlig har reddet livet hennes.

Turid og Inge stoppet imidlertid ikke der. De bygde også et hus til Jacklin og moren. Huset ble etter hvert utvidet slik at det var plass til flere barn, og med tiden utviklet det seg til et lokalt barnehjem, kalt Rondane-Kilimanjaro.

Ronnie Solberg, Turid Hoffstad og Inge Lavik på Storbekkmoen

Det har siden den gang, helt tilbake til 2006, alltid vært stor pågang med barn som har hatt behov for hjelp. Mange av barna har ikke foreldre eller familie i det hele tatt, mens andre barn har hatt foreldre som rett og slett ikke har nok mat, eller midler til å kunne ta seg av sitt eget dem. Og på grunn av dette har sett seg nødt til å gi barnet bort, forlate det, eller sette det ut i jungelen for å klare seg selv.

Heldigvis så har mange av disse barna fått plass på barnehjemmet Rondane-Kilimanjaro. Her har barna fått tak over hodet, trygghet, omsorg, helsehjelp, utdanning og et sted de kan kalle hjem. Takket være dette ekteparet fra Sollia, som lagde sitt eget lille eventyr i Afrika. Fra Sollia har Turid og Inge i flere år satt Rondane på kartet, midt ute i jungelen, ved foten av Kilimanjaro nasjonalpark.

I hele 17 år har Turid og Inge dedikert seg til å hjelpe både foreldreløse barn og lokalsamfunnet i Afrika, Tanzania.

Mange av dere lesere har også vært med og bidratt, enten gjennom donasjoner eller med støttende og oppmuntrende ord om deres innsats.  Å utrette alt dette uten hjelp fra andre, ville ha vært en nærmest umulig oppgave. Takknemligheten for alle fine ord og bistand er unektelig stor hos Turid og Inge, og ikke minst hos alle barna som har blitt hjulpet på veien mot en utdannelse og et bedre liv.

Alle eventyrene kommer dessverre til en slutt. Det var ikke på grunn av mangelen på interesse eller lyst til å hjelpe lengre hos Turid og Inge, eller mangel på behovet for videre drift av barnehjemmet. Det var noe så naturlig som alderdom som skulle sette en stopper for deres flotte arbeid og gode gjerninger. Begge har nå passert 80 år og har ikke lenger mulighet til å reise til Afrika på grunn av helseutfordringer.

Å måtte avslutte eventyret som de har brukt 17 år på å bygge opp med hjelp fra familie, venner, bekjente og ukjente, har vært en hard realitet for ekteparet. Å ta beslutningen om å trekke seg tilbake og om å legge ned driften, sette barna ut på gaten igjen, samt å slutte med all hjelp til lokalsamfunnet har vært en veldig vanskelig prosess for både Turid og Inge. Ryktene om nedleggelse av barnehjemmet Rondane-Kilimanjaro spredde seg fort både i Norge og i Tanzania.  

En av de som hørte ryktene om nedleggelsen var Leif Nordli. Han tok opp telefonen og ringte til paret fra Sollia så fort han hørte det. Leif hadde også vært med i oppstarten av barnehjemmet, men hadde ikke vært så involvert de siste årene, da Turid og Inge allerede gjorde en utmerket jobb. Det ble en følelsesladd samtale rundt nedleggelsen, som varte nesten i tre timer. Leif, avsluttet bryskt med å si: "Nei, dette fikse je, vi ska itte leggja ned Rondane-Kilimanjaro!" 

Etter en måneds tid ringte Leif tilbake igjen, historien tar brått en ny vending!
De kan nesten se Leif smile gjennom telefonrøret mens han entusiastisk forteller at han hadde funnet noen som kunne hjelpe med å påta seg ansvaret for å drifte barnehjemmet videre. Dette har ført til at Turid og Inge endelig så lys i tunnelen for barnehjemmet, og det som har vært deres hjertesak i så mange år. De har nå hatt mange gode samtaler med den nye driftslederen for å gi både tips og råd, samt planlegge videre drift.

Eventyret som startet med ekteparet Turid og Inge fra Sollia for over 17 år siden, skal fortsette å leve videre med Ronnie Solberg som nå har engasjert seg i dette flotte prosjektet.

Navnet på barnehjemmet vil stå uendret, Rondane–Kilimanjaro, for å hedre de som har vært med å starte det opp, og alle de som har vært med og bidratt.

I disse dager er det opprettet en spleis i samarbeid med Turid, Inge, Leif og Ronnie. 

Denne spleisen er for å samle inn midler for å sikre videre drift, dekke skoleutgifter, dvs skoleavgifter, skoleuniformer, bøker og skoleutstyr, samt klær, mat, helsekostnader, og vedlikehold av barnehjemmet. Det er også en drøm å kunne utvide for å få flere sengeplasser i barnehjemmet etter hvert.

Det er ingen tvil om at ekteparet fra Sollia har gjort kjempestor innsats for et lite lokalsamfunn i Afrika. Det at de har betydd så mye for så mange barneliv er et lite eventyr i seg selv. 

Dere som har mulighet til å støtte Sollias lille «Afrika eventyr», barnehjemmet Rondane-Kilimanjaro, må gjerne gjøre det via linken til denne spleisen her:

BARNEHJEMMET RONDANE-KILIMANJARO TRENGER DIN HJELP FOR Å HOLDE ÅPENT  | Spleis fra SpareBank 1

Dere som spiller på Norsk-Tipping må gjerne sette foreningen Sammen For Afrika Øst til å bli deres grasrot mottaker. Dette er foreningen som Ronnie og Leif driver, og som har tatt over barnehjemmet. Dette er en kostnadsfri måte å støtte Sollias lille Afrikaeventyr, og deres innsats fremover. Send gjerne en SMS til nummer 60000 med «GRASROTANDELEN 931396943» for å støtte med grasrotandel.

 Dette er en fin og inspirerende historie om ekteparet fra Sollia som har gitt så mye av seg selv til en god sak, men som inntil nylig hadde gitt opp alt håp.  På grunn av likesinnede, som vil jobbe videre med "eventyret", ser det nå ut til at barnehjemmet vil fortsette å eksistere i mange år fremover, og på den måten kunne hjelpe mange flere barn i tiden som kommer, takket være et ektepar fra Sollia som bega seg ut på et lite eventyr i Afrika.

Det er historier som denne som minner oss om kraften av medmenneskelighet og frivillig innsats, og hvordan enkeltpersoner kan gjøre en positiv forskjell i verden, og historien fra Sollia er et godt eksempel på dette.