Oterspor

Leif Trønnes har hatt besøk av oter i nabolaget på Holøya. Den har passert i løpet av natta og har nok vært på leting etter åpent vann der den kan fange fisk.

Oteren er utbredt over hele Norge. Den er mest vanlig nordover langs kysten, men forekommer regelmessig sør til Rogaland. Den er mindre vanlig her i innlandet. 

Tidligere var det jakt på oter. Den var et populært mål på grunn av den verdifulle pelsen og i perioden 1899–1932 var det skuddpremie på oteren. For å hindre at oteren ble utryddet, ble den totalfredet i 1982. Etter hvert har bestanden tatt seg opp og i Norge klassifiseres oteren nå som livskraftig, men internasjonalt er arten på IUCN (Verdens naturvernunion) sin rødliste som nær truet. Den norske oterbestanden er svært betydningsfull og utgjør mellom 5 og 25 prosent av den europeiske populasjonen.

Oterens pels er vannavvisende og består av hele 60 000 til 80 000 pelshår per cm²! Det tette hårlaget gjør at det dannes isolerende luftlommer som beskytter dyret mot nedkjøling. Derfor kan den overleve i svært kaldt vann.

Øyne, ører og nesebor er plassert høyt på hodet. Dette gjør at oteren kan se, puste, lukte og høre mens den svømmer. Ører og nesebor kan lukkes under dykking og når oteren svømmer under vann brukes de karakteristiske lange værhårene til å sanse bevegelser fra byttedyr.

Kilde: Wikipedia