De vardet og bygde minnesmerker
Villreinen er under press og det er mange meninger om hvordan den best skal ivaretas. I dette innlegget av Nils Ræstad, som sto i tidsskriftet Dag og Tid 12. september, bringer han inn et moment som har vært lite framme i diskusjonen om villreinstammen i Rondane.
De vardet og bygde minnesmerker
Den interessante artikkelen av Erik Solheim i Dag og Tid 11. juli 2025 («Dei dyrka og bygde minnesmerke»), om restaurering av gamle steingjerder i gårder på Vestlandet, gjorde meg oppmerksom på hvilke kulturverdier de representerer, de tusenvis av varder langs ferdselsårer, grenser og på fjelltopper i Norge.
Når vardene ble bygd, er kanskje vanskelig å fastslå. I fjellområdet Rondane sør hvor jeg vandrer, har vi av Universitetet i Oslo fått datert store jernblestringsanlegg til rundt 200 år etter Kristus. Nå avdøde professor i metallurgi Arne Espelund hevdet at størrelsen på slagghaugene indikerer at anleggene har produsert så mye jern at det nok var en eksportvare til Romerriket, noe som krevde markerte veier over fjellet i tilfelle tåke og dårlig vær. Store heller av hvit kvartsitt eller små oppmurte varder markerer fremdeles i dag de gamle ferdselsveiene.
I det 18. og 19. århundre er det bygd store varder på fjelltoppene i forbindelse med kartlegging av fjellheimen. Markering av allmennings- og fylkesgrenser er også markert med godt oppmurte mindre varder.
I Rondane sør har jeg selv observert at alle vardene langs den gamle ferdselsåren over Venabygdsfjellet fra Gudbrandsdalen til Østerdalen er revet og fjernet, og DNT-hytta Gråhøgdbu ble flyttet på museum i 2021. I innstillingen til stortingsmeldingen om villreinen (Meld. St. 18, 2023-24) kom det forslag om en rekke ytterligere vardede stier som er truet. Dette er kulturminner som bør taes vare på for ettertiden og ikke rives ned av myndigheter med mangel på historieforståelse fordi man vil begrense ferdselen i fjellet for å bevare villreinen!
