Det lysner i skogen
"Det lysnet i skogen, da ilte jeg frem", står det i en gammel sangtekst. Det passer bra for det som skjer i Setningsdalen nå om dagen. Glommen Mjøsen Skog er i gang med å hogge rundt 4000 kubikkmeter med tømmer og det fører til uvant mye aktivitet og trafikk, både av arbeidsfolk og skuelystne i Midtlia.
Det er mye dyre maskiner og mange operasjoner som trengs før tømmeret kan leveres til sagbruket og cellulosefabrikken. Både gamle og nye skogskarer tok seg en tur ut i hogstfeltet denne uka, for det er både spennende og interessant å se hvordan en helmekanisk drift foregår. Skogbruket har hatt en rivende utvikling de siste femti år, og det er ikke til å unngå å bli imponert over dagens teknologi og effektivitet.
Hogstmaskina

Jo Øvergaard kan ikke se lenger, men det hindret han ikke i å ta en tur til skogs. En prat med de som jobber i skogen og lyden av store maskiner er alltid trivelig, men det aller beste er lukta av nyhogd tømmer. Det er verdens beste lukt, i følge Jo.
Det er Kristian Moe som kjører hogstmaskina. Med den feller og kvister han et tre på null komma null før stammen kappes i passende lengder. Kubikkmeterprisen på en tømmerstokk kan variere fra null til over tusen kroner, avhengig av treslag, diameter, lengde, kvist, råte, skader etc. Derfor er det viktig at stammen blir kappet og utnyttet på best mulig vis. Hvis dette ikke gjøres riktig kan skogeieren tape mye penger.
Lassbæreren


F.v. lassbæreren med Steffen Mobekk i førersetet og nybakt skogeier Vetle Unstad, foto: Øyvind Lien
Vetle Unstad er helt fersk som skogeier, og da er veldig nyttig å se hva som skjer i praksis. Dagens høydepunkt var å få sitte på med Steffen Mobekk. Steffen kjører lassbæreren og frakter tømmerstokkene ned til veien. Med krana legger han stokkene i forskjellige hauger, etter hva slags treslag og sortiment det dreier seg om. Noen tømmerhauger skal til sagbruket, andre kanskje til en papirfabrikk, et bioraffineri, en vedprodusent eller brukes til noe helt spesielt.
Tømmerbilen


Janis Habibulins, Jan Helgesen og Jo Øvegaard beundrer nybilen til Kjell Erik Roen, foto: Øyvind Lien
På velteplassen sto tømmerbilen til Kjell Erik Roen. Den var flunka ny, bare en dag gammel, og ble selvsagt studert og beundret fra alle kanter. Prisen på vidunderet vet vi ikke noe om, men over frontruta står det «Tømmer & Luksus», så det må vel bety at sparekniven ikke har vært i bruk.

Store verdier

Prisen på tømmer varierer mye. I fjor var det rekordhøye priser. De har gått noe ned i år, men er fremdeles brukbare. Den samlede bruttoverdien fra hogsten kan anslås til et par millioner kroner og skogeierne sitter kanskje igjen med halvparten når driftstutgiftene er betalt. Det er fem skogeiere som er med på denne drifta, og det er lurt. Store kvantum og mindre flytting av maskiner gjør at driftsprisen blir billigere. Dessuten er det veldig fine driftsforhold. Det er kaldt, tørt og ingen snø. Det medfører at skogsbilveien tåler tungtransporten og det igjen betyr penger spart på veivedlikehold og reparasjoner. Hadde det vært snø, måtte skogeierne dessuten betalt for brøyting av hele Svartåsveien, en strekning på 7-8 kilometer (litt flaks må man ha …)
Det er noen som syns at hogstflater er stygge, men det er bare en overgangsfase. Om noen år kommer skogen tilbake, og i en periode er i hvert fall elgen fornøyd. Den kan se fram til mange år med godt beite før skogen vokser seg til igjen.