Egen og lokal beredskap

Av Bjørn Brænd

Vi som holder hus ved foten av Rondane gjorde i høst en del erfaringer med behovet for egen og lokal beredskap. 5. oktober kunne Sollia.net være på lufta igjen «Etter å ha vært uten strøm i 26 timer, er endelig lyset tilbake fra Enden og nordover. Det betyr at kontakten med omverdenen er gjenopprettet, så nå er det bare å ringe og sjekke inn på nettet igjen.» Situasjonen gjaldt også i Folldal og nedover til Alvdal.

Erfaring med full isolasjon

Butikken og kafeen stengte – ingen kasse arbeider uten strøm og kortene er like døde som en plastbit er, dvs. ha kontanter i beredskap. DAB-radioen var like stille som en midtvinternatt i minus 50. El-bilene som gikk tom for strøm måtte vente på en ny dag – få, om noen, hadde eget aggregat og en kanne med bensin eller diesel for å lage egen ladestasjon, berge frysere eller sette roboter i drift. Mobil telefoni forsvant etter et par snaue timer med nødbatteri i beredskapsantenner. For vanntilførsel på kjøkken og i fjøs basert på borevann eller annen pumpeløsning, var springen tørr. Godt vi har reine bekker og elv i nærheten. Folk holdt seg i ro – ingen ulykker, ingen akutt sykdom. For noen uten ildsted var senga med en god dyne god å ha. Godt at kjøleskap og fryser hadde mat for helga – skjønt fryseren bør ikke åpnes ved strømstans.

Samfunnets beredskap

Samfunnets beredskap ved store ulykker, naturkrefter ute av kontroll og huff og huff for en tanke -. krig, er begrenset hva angår å komme en liten utkantbosetting til hjelp - selv i nødens stund.  Dessuten var dalføret fullstendig uten kontakt med omverdenen – det hjalp ingenting å lytte på en død DAB-radio.

Beredskapsmyndigheten sier at beredskap innebærer planlegging, samhandling mellom nødetater og myndigheter, og egenberedskap for befolkningen. Det er avgjørende å varsle nødetatene raskt (112, 110, 113) og å følge myndighetenes råd for å håndtere situasjonen. Hjem og bedrifter må ha egne planer, og innbyggere bør sørge for et beredskapslager for å kunne klare seg selv i minst sju dager, samt lære seg psykososial førstehjelp. Med full strømstans er 112, 110 og 113 utilgjengelig.

Hvordan står det så til?

Med mer ekstremvær, blir vi mer utsatt for å komme i krisesituasjoner. For noen år siden sendte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ut en brosjyre til alle husstander i landet – det var mens vi enda hadde et Postverk. Der fikk vi beskjed om å skaffe oss 20 ting som skal ligge parat i tilfelle en krise rammer, og du mister både strøm, vann, telenett, DAB-radio og internett i 72 timer, dvs. tre døgn i isolasjon.

Det reiser mange spørsmål. Hvordan oppbevarer du egentlig vanndunkene Staten mener vi bør ha liggende? Hvordan skal du lage mat, og hva med hygienen – tilbake til utedo?

Et av våre naboland har angrepet en annen av sine naboer. Myndighetene sier at vi må tilbake til den kalde krigen for å finne en like anspent verdenssituasjon. Justis- og beredskapsdepartementet tror at nordmenn flest har for dårlig beredskap hjemme.

Mer ekstremvær og økt sikkerhetsrisiko betyr at vi oftere blir utsatt for skred, ras, flom, skogbranner, sabotasje og fiendlige handlinger eller andre situasjoner som kan føre til krisesituasjoner uten strøm, vann, telefon, DAB-radio og internett. Transportmidler og redskap basert på strøm står stille.

Egen beredskap – vær føre var

I en kommune som Stor-Elvdal med over 21 prosent uføretrygdet i tillegg til småbarnsfamilier som kan forventes å ha behov i krisesituasjoner, er det klokt ikke å forvente kommunal prioritet. Altså må lokalsamfunnet i hver av utkantgrendene hjelpe seg selv og hverandre. Viktigst er å ha mat, vann og ved – tre grunnleggende faktorer for å klare seg i de sju første dagene som myndighetene innser at de ikke har lagt til rette for å ta ansvar. I krig kan det være enda lengre perioder.

Hver og en bør derfor ha tilgang på litt jord for dyrking av mat som poteter for vinterforsyning – f.eks. trengs ca. 100 settepoteter per person for helårsbehovet, salat og andre grønnsaker for sommerbruk – da trenger du frø som du har selv. Det er nå å håpe at det kan komme storfebesetninger som i tillegg til geitebesetningene kan forsyne bygda med mjølk og kjøtt. Ved er det nok av til å rå seg med, men tørt til brensel blir den først etter måneder med god tørk. Garn og annen fiskeredskap bør finnes i en beredskapsbod. Mange har glemt eller i liten grad praktisert bruk av håndredskap til jordarbeid, slakting og matlaging som flatbrødbakst, raking av fisk og speking av kjøtt – tre viktige konserveringsmåter om situasjonen skulle tilsi at det blir nødvendig. Ta også vare på Norges-glassene til hermetisering og syltiing.