Februartreff en uværsnatt i 1758

Februartreff en uværsnatt i 1758
Hestefølge Foto: Anno Musea i Nord-Østerdalen

"Solli-kongen", Engebret Jonsen Sollien, ble 63 år (1697-1760). Han lærte å lese i bok og gikk frivillig i skole med andre barn da han var over 56 år gammel. Engebret Sollien var religiøs og en stor brennevinshater – som soldat og senere hadde han sett hvor skadelig brennevinet var for folks væremåte og helse. Han oppsøkte overalt miljøene for brennevinsbrenning og salg etter at det ble forbudt. Det het seg at han hadde øvrighetens assistanse i dette,  men mange andres forfølgelse.

Engebret Jonsen Sollien (1697-1760) fra maleri av Erich Wallin i1745 i Sollia kirke

Engebret dukket trolig uventet opp på fjellstua Oppi ved Atnbrua en kald vinterdag med forrykende uvær i februar 1758. Minst tre bønder fra Øyer hadde da med livet som innsats klart å komme seg i hus i ferdesbua ved Øverhølen – huset står nå på Glomdalsmuseet – etter å ha blitt overrasket av uværet på Ringebufjellet. Deres oppdrag var å kjøre varer til det øverste sosiale sjiktet på Røros; brennevin, tobakk og andre kjøpmannsvarer fra Christiania var blant de viktige varene som skulle til Bergstaden.

Karene var gjennomkalde, og ettersom alle i følget visste at det var brennevin på lasset, ba de pent om at de måtte få en solid dram for å få igjen varmen. Det fikk de, og for at kjørekaren ikke måtte svare for tapet alene, betalte de for drammen.

Brennevinskagge Foto: DigitaltMuseum

Det var her Engebret kom inn døra og så hva som foregikk. Han brukte umiddelbart kjeft  på karene. De kjente godt til Engebrets motvilje mot brennevin, og kjørekaren med brennevinskaggen sørget da for at «brennevinet ble borte fra lasset en aftenstund silde». Hendelsen ble rapportert til øvrigheten uten at vi vet av hvem – varslerens navn ble holdt hemmelig.

Rettssaken gikk i tingstua i Øyer vinteren etter. Der var alle de fem bøndene ved Atnbrua stevnet som vitner i en sak som dreide seg om ulovlig salg av kjøpmannsvarer som tobakk og brennevin og andre importvarer. Slik handel var forbeholdt handelshus i byene, og dermed strengt forbudt på landet av bønder og andre.

Påtalen gikk ut på at øyerværingene ulovlig hadde solgt varer på sine reiser. Noe småsalg ble av flere vitner innrømmet å ha skjedd. Ett vitne forklarte at han hadde fått en rull tobakk som del av et oppgjør for arbeid med tømmer da han var tobakklens, en annen forklarte at det ved en anledning var gitt tukthusspunnet tobakk i bytte mot noe smidd jern som atnbrubøndene hadde levert. Jon Oppi hadde lagt merke til lasset med brennevin. Peder Amperhaugen forklarte at den brennevinskaggen som var på lasset ble fjernet da kjørerne oppdaget at Engebret Sollien var i kjømda og kanskje ville ta fra dem brennevinet. Ole Uti hadde intet sett, mens Ole i søristua Moen hadde sett at naboen Peder i nordistua hadde kjøpt en tobakksrull ved en anledning vinteren før. Dette kjøpet ble erkjent i retten.  Engebret Sollien var til stede i rettslokalet under utspørring av vitnene fra Atnbrua.

Dølahesten ble den mest ettertraktede arbeidshesten

De fem bøndene fra gårdene ved Atnbrua gjorde trolig ikke reisen forgjeves. De kjørte enten kull, tjære, kobber eller vinterfanget fisk sørover til Lillehammer. Som returlast enten korn til maling på kverna i Atnfossen eller varer til provianthuset på enten Folldal eller Røros.

Hesten var fast motiv på mangletreet

 Bjørn Brænd 2024