Geitramsen

Av Mari Nygaard Simonsen

Jeg må innrømme at denne planten ergrer meg på starten av sommeren der den står som en rekke standhaftige tinnsoldater, rak i ryggen og fullstendig uimponert over at du nettopp har luket. Vanskelig å luke vekk er også denne planten som ung, den bare knekker og man får ikke med rota. Og så, en gang i juli snur det, og man legger sin kjærlighet til denne planten likevel. Først og fremst fordi den farger bygda vår rosa. Der den er uønsket er den også lett å fjerne på denne tiden. Men, best av alt er å bruke den. Vi er flere i Sollia som har fått geitramsdilla i år, og det er det gode grunner til. 

Planten er anvendelig, vakker, velsmakende og inneholder også ting som er bra for oss. Disse tingene har mange rare navn, men C-vitamin, betakaroten og antioksidanter har de fleste hørt om. I laboratoriestudier har man sett betennelsesdempende og antibakteriell effekt og i europeisk folkemedisin har geitrams lenge vært brukt mot plager i urinveier og prostata. Det er likevel verdt å merke seg at mye av dette er testet i laboratoriet og i dyreforsøk, mens kliniske studier på mennesker fortsatt er få. Inntil videre holder det i massevis at teen er god, vakker, gratis og sannsynligvis litt sunn.

Bruksområder: 

• Skuddene er vårgrønnsak. Knekk av de øverste centimeterne på ferske skudd mens de er sprø, damp dem eller stek dem i smør, og behandle dem omtrent som asparges.

• Te av geitrams kan enten lages ved å tørke de rosa blomstene eller som såkalt Ivan te. Trikset med Ivan te er fermentering: bladene rulles eller knuses til de slipper saft, legges tett i et glass i noen timer (eller dager, oppskriftene varierer) til de mørkner og begynner å lukte av frukt og honning. Etter denne runden tørkes bladene, enten utover på et brett i stekeovn eller i dehydrator. Da forsvinner det grønne, gresspregede, og igjen står en mørk, nesten tepreget drikk uten koffein. Fermenteringen skal, i tillegg til å gjøre smaksbildet mer komplekst, også bidra til at kroppen lettere tar opp vitaminene fra planten fordi celleveggene blir brutt ned i denne prosessen.

• Blomstene er ren glede både for øyet og i saft. Bland ferske blomster med sukkerlake og la stå svalt i 2-4 dager. Sil av i klede. Dette gir en saft med en helt vidunderlig vakker rosa farge og som smaker utrolig godt. Litt avhengig av sukkerinnholdet bør flaskene fryses ned dersom den ikke drikkes opp med en gang. Noen oppskrifter bruker 50% sukker og da skal det nok tåle konservering på sterile flasker, men undertegnede testet dette og synes det ble alt for søtt. 25-35% sukker (altså 250-350 gr sukker pr liter vann) falt bedre i smak. Man kan også koke inn saften til sirup og bruke på kaker og is! 

PS: Vet du hva du plukker, og holder du deg til fornuftige mengder, er geitrams god og trygg mat. Gravide, ammende og de som bruker faste medisiner bør likevel høre med lege først. Sollia.net og undertegnede står for inspirasjonen og entusiasmen, ikke for helseråd 😊