Gullbryllupsparet i Atndalen (2 av 3)
I denne andre delen om gullbrudeparet, Anton og Anna Hirmoen, forteller Anton om den første gangen de to møttes, om sølvskatten i skogen og om hvordan røveren "Vetl-praten" ble avslørt av en sanndrømt kramkar.
Jeg måtte her vende meg til brudgommen og spørre hvorledes det hadde gått for seg at han hadde fått tak i en så flink kone. «Jo, det skal jeg piskemei fortelle deg!» sa han rapt. «Da jeg var 20 år, var jeg med i Glåmfløtinga, og da hadde fløtara bestandig dans i Nordimo.
Der var jeg au. Og kåt og jentkar som jeg var, skulle jeg spandere kaffe på alle jenter, kan du væta. Jeg fikk da bort til bordet alle sammen, så nær som ei blyg søttenårs jente, som stod att uti koven. Du får nok, komme du au, skal du bli kjerringa mi, sa jeg åt’n - på spøk da ma».
Her ser brura stolt og blidt opp på mannen sin: «Å du sa nå vel itte det lel», sier hun og godler. - «Jo, fa'n piske mei sa je det, lell! Du får nå komme hit du som skal bli kjerringa mi lell, sa jeg. Det var første gangen jeg så henne. Og sia har vi vært kjente au», la han til.
«Det var vel smått med veier oppover Atnedalen i den tia?» spør jeg.
«Der fans ikke annen vei enn en simpel ridevei full av lorthull. Sist i 70-årene gikk kretsens oppsittere sammen og bygde den første kjørevei uten en øres hjelp fra noen kant. Og Haagen N. Atneosen var det som kjørte første hjulvogn oppover Atnedalen». - «Altså omtrent 40 år før der kom biler oppover dalen», la jeg til. Det var nemlig brødrene Ole og Hallstein Øvergaard som den 14. august 1909 første gang kjørte med bil oppover Atnedalen og Sollia.
«Du som er født på Mora på Koppang har kanskje kjennskap til postrøveriet som ble begått der?» «Jeg er ikke født på Mora. Jeg er født i Ulvberget på Trønnes, men kom ganske ung til Mora. Jo da, det var da vi var der, at «Vetl-praten» og en koppangsing røvet posten. Jeg og far var i tømmerskogen, men mor var hjemme.
Sommeren efter fant hun igjen en hel sekk med sølvpenger under et tre i skogen da hun gikk og sanket ved. Røverne hadde ikke funnet den igjen selv sent om kvelden i mørket. Men det var pussig hvorledes dette røveriet ble oppdaget du! Politiet kjente numrene på endel av pengesedlene som var røvet, og disse nummer ble bekjentgjort i avisene. Lang tid efter var «Vetl-praten» på Tynset, og her traff han en langfarende kramkar, en verskytt, og med ham vekslet «Vetl-praten» bort en 100-kroning, han trodde seg sikker for denne fremmede handelsmannen.
Om natta drømte handelskaren at han hadde fått en seddel i boka si og at et av de stjålne nummere stod på denne seddelen. Han ble så urolig over dette at han måtte stå opp og undersøke, og ganske riktig, han fant det efterlyste nummer på 100-kroningen som han hadde fått om kvelden. Han gikk straks til politiet med seddelen, og «Vetl-praten» ble arrestert og tilstod».
Ordforklaringer:
Oppsitter: Gårdbruker/forpakter
Verskytt: Ukjent betydning, muligens en "værpyse" som har det travelt med å komme innomhus i dårlig vær ( sollia.net tar gjerne i mot tips om betydningen.)
Del 1 av "Gullbryllupsparet i Atndalen" ble publisert 31. mars 2025
Del 3 av "Gullbryllupsparet i Atndalen" ble publisert 15. april 2025
