Mat og totalberedskap - fra stabburstrappa i Sollia del 1 av 2

Sollia.net publiserer her en tekst i to deler fra det politiske sommermøtet på Amperhaugen 11.juli 2025. Teksten er skrevet av Henriette Gro Nørgaard, og tar for seg møtet slik det utspilte seg. Første del gjengir innledningene fra flere av talerne og noen av kommentarene fra publikum.

Mat og totalberedskap - fra stabburstrappa på Sollia

Tekst: Henriette Gro Nørgaard

Nå er selvforsyningsgraden av mat her i landet på under 40 prosent. Vi har mistet 6000 gårdsbruk de siste årene. Situasjonen er faretruende. Klimaendringene og krigen i Ukraina og en usikker geopolitisk situasjon kommer i tillegg. Vi må være forberedte, ikke etterpåkloke. Kornlagre må opprettes og bøndene få igjen verdighet. Se gjerne til Finland og Sveits hvordan de takler det.

Arrangører:

Bonde- og Småbrukarlaget, Nord-Østerdal Forsvarsforening, Alvdal Bondelag og verten på Amperhaugen Jo Ødegård, museumsbygger og ildsjel.

Talere:

• Harald Sunde, tidligere forsvarssjef 2009-2013, leder av totalforsvarskommisjonen, NOU 2023-17
• Per Olav Lundteigen, stortingsrepresentant Sp og pådriver for mennesker, levende bygder og matsikkerhet mm.
• Edel Urstad, pådriver i Mening Mat Mot.
• Yngve Rekdal, beitegransker i NIBIO
• Torkild Skau, bygdemenneske
• Ronny Bekken Larsen, leder i LO Nord-Østerdal og lydmikser ved arrangementet.
• En representant for Rødt.
• Even Eriksen stortingsrepresentant Ap fra Trysil, jurist, sitter i Utenriks- og Forsvarskomiteen, var tidligere statssekretær Justis og beredskap.

I strålende solskinn hadde ca. 200 mennesker funnet veien til Amperhaugen ved Atnbrua, som ellers tilbyr både overnatting og et krigsmuseum som savner sidestykke i både omfang og historieformidling muntlig. På tunet, omgitt av mørkebrune tømmerbygninger og duftende blomsterenger, bidro både lydanlegg, springvann og salg av kaker, rømmegrøt og kaffe til en flott dag og uforglemmelige fakta. På t-skjortene syntes flere talende opprop: «Brakk eller Bruk», «Hemlaga», «Ærlige tall», «Folk i arbeid, jord i bruk» og «Norsk Bonde- og Småbrukarlag». Til stede var både Norsk Forsvarsforening, Norsk Landbruksrådgivning, Kristelig folkeparti, Stor-Elvdal Arbeiderparti, Sosialistisk venstreparti, Rødt og FrP.

Talene var engasjerende og livfulle, fremførte med den overbevisning ofte lange liv i kontakt med grasrota og opptatte av å bygge nedenifra, gir:

Harald Sunde innledet med spørsmålet «Hvorfor beredskap» i en nåtid da en fremdeles enkelt kan få tak i mat fra utlandet, og all tidligere tale om «Alltid beredt» har blitt til «Kan alltid importeres lett». Tilsynelatende… Så har verdensbildet og trusselbildene endret seg svært, og mulighetene for at Norge plutselig kan bli henvist til å klare seg med mat produsert innenfor landets grenser, er til stede. Noe slikt kan skje uten forvarsel, og da er det viktig å være beredt.

Å være beredt vil si å ta vare på flokken vår, og vite «Hvor er det noe tynt?»

Totalforsvaret er avhengig av samarbeid mellom det sivile og forsvaret. Kommisjonens rapport, NOU 2023-17, er på 464 sider og heter «Nå er det alvor – Rustet for en usikker fremtid». En rekke fakta setter fokus på dette.

Rapporten tar for seg all beredskap i alle sektorer, i inntil 20 år fremover. Et ambisiøst mål, fordi forskning viser at verden endrer seg så raskt at vi knapt kan tenke oss det. I eksponentiell hastighet, fortere og fortere.

Globaliseringen og tidligere tryggere forhold har gjort at det har lønt seg – til nå – å la være å ha noe på lager. Det ble bare en utgift.

Rapporten sier at mangel på lagre gir oss stor sårbarhet, for alt fra kretskort til poteter, og særlig korn.

Den snakker om fire endringsfaktorer, der den første er den sikkerhetspolitiske situasjonen, med både Gaza og Ukraina som eksempler. Folkeretten ble bygget opp over 80 år. Nå pulveriseres den fordi stormaktene regionaliserer seg. De rivaliserer om økonomi, hegemoni, territorier og mer til. Som et eksempel på en råvare de nå rivaliserer om, er metallisk silisium, nødvendig for produksjon av elektronikk. Det utvinnes hos oss i Drag i Nordland. Både Asia, USA og Europa regionaliserer.

Utviklingen gir en varslingstid lik null for et eventuelt angrep!

I dag har vi allerede en krig i det digitale rom med informasjon og desinformasjon med løgner vi blir lurt til å tro på.

Hos oss har vi tro på menneskeverd og demokrati. Vi er lojale mot flertallsstyret. De fleste land ellers er enten autoritære eller totalitære. Eksempler er blant annet Russland, Nord-Korea og Kina med flere. 

Han sa: «I går natt, natt til torsdag 13. juli, ble det sendt 789 droner til mål i Ukraina. De bomber sykehjem, skoler, sykehus, osv. Forsyningskjedene er utsatte.»

«Vi er forbi tiden for digitalisering. Nå har vi tiden for mengdedata og AI», sa han. Mengdedata krever superkomputere, som finnes svært ulikt fordelte i ulike land. Mengdedata gjør at utviklingen skjer enda raskere. Det er meget viktig å spørre «Er det riktig det AI forteller oss?»

«Identifisér din sårbarhet,» sier han er det viktigste. Det må planlegges videre, kommunalt, regionalt og i Norge som helhet. Kommunene må analysere sine egne, lokale sårbarheter, ha en plan og en ansvarlig person! Vi må ha noen flinke folk blant oss, noen som følger med særlig på det digitale, og som roper «Varsko!». Forskning viser at det som vil endre min og din atferd mest videre, er teknologien.

Klimaendring påvirker også sårbarheten og beredskapen vår. Før sa man at bondens åker, fotosyntesen og Vår Herre var avgjørende. Nå gjør endringene at hver enkelt regndråpe inneholder mer vann enn tidligere. Det fører til at jorden eroderer mer, som igjen fører til økende jord- og steinras.

Temperaturen langs ekvator gjør det ubeboelig der. Det gjør mange mennesker til flyktninger, hele 24 millioner er klimaflyktninger. Blant NATOs syv grunnleggende faktorer er å kunne håndtere store folkeforflytninger.

Demografien – hvor mange vi er på kloden - spiller stor rolle.

2,6 milliarder – var jordens befolkning da dagens 60-åringer ble født.

8 milliarder – i 2023. - India ble da det mest folkerike landet i verden, fulgt etter av Kina.

2025-2050: Tilveksten blir 1,8 – 2,2 milliarder. Vi blir altså 10 milliarder til sammen på jordkloden! (I Norge var vi knapt 2 millioner da dagens 60-åringer ble født. Nå er vi 5,6 millioner.)

Alle disse mennesker må ha mat!

Ifølge Statistisk Sentralbyrå i Norge har det lenge foregått en ekstrem sentralisering, blant annet på grunn av høy utdanning. Dette betyr blant annet 80 prosent stigning av eldre i grisgrendte strøk.

I Nord-Norge sa de tidligere når ting ble vanskelige «Æ står han av!» I Innlandet og Østerdalen var det «Je held ut!» Det er en viktig egenskap å ha.

Beredskap har vi der det bor folk. Vi trenger folk i hele landet!

Nå produserer vi under 40 prosent av den maten vi trenger. Vi trenger å utnytte produksjonsarealet og matjorda! Vi trenger å sikre produksjonen av grovfôr og sikre beite.

Vi trenger å sikre maksimal matproduksjon i hverdagen!

Og vi trenger å fortsette å sikre dyrebestandene mot sykdommer.

Vi må sikre Nordområdene! Bosetning, matproduksjon, kommunenes økonomi – så de kan tilby skole, veier og omsorg – rådgivning for å kunne utnytte beitearealene – alt henger sammen!

Blant de tallene fra SSB som lyser rødt når det gjelder Nordland, Troms og Finnmark, er at aldersbølgen øker. I Vardø er det verst – lokale ønsker om å få hjelp til enkelte prosjekter for å holde på ungdommen har blitt neglisjerte, og ungdommen flytter vekk.

I militæret heter det «Vi må ta vare på flokken vår for å bygge landet vårt.»

«Nå er det alvor» er overskriften på Beredskapsmeldinga, som ble overlevert justisministeren. Det er tverrpolitisk enighet om innholdet.

God beredskap inneholder 10 punkter. Her er noen få av dem:

• Gå over fra «akkurat i tide» til «føre vâr»
• Beredskap må bygges nedenifra i befolkningen
• Den som har kunnskap, vet, og har en helt annen forutsetning for å klare seg enn de som ikke vet.
• Skoler på alle nivåer, innen alle faggrener, har NULL antall timer i beredskap. Dette må bedres!
• Lokalt initiativ: Man må styrke kommunen. De må ha en beredskapsleder, og gjennomføre en ROS analyse, Risikoanalyse, – «Hvor er det noe tynt?»

Kommunene vet selv – det nytter ikke hvis de lar være å gjøre analyser og ikke har en beredskapsleder.

Kommunene må ha - egne beredskapsplaner - vannkapasitet  - bør samarbeide med bøndene

Livs- og leveforhold for bøndene er ikke bare en lønnskamp!

Mattrygghet og beredskapslagring trengs for at befolkningen i Norge skal klare seg og være trygge i kriser som kommer.

Nye, unge bønder i dag sier de orker ikke, og gir opp på grunn av presset lønnsomhet.

 Spørsmål og kommentarer fra tilhørerne:

1.Espen M Larsen, hobbybonde fra Oslo sa: Norge har et «Råd for matberedskap». Lederen er CEO, direktøren i Rema. Medlemmer i styret er fra Norgesgruppen. De opplyser at de jobber med «forbrukerpakninger». De opplyser at de «trenger ikke» representanter fra forbrukere eller fra forsvaret!

I rådets rapport er ikke sårbarheten i forhold til strøm, internett, osv., osv. tatt hensyn til. Rapporten har «definert seg ut av problemene.»

Han spurte: «Hvordan skal den norske befolkningen forsynes med mat i en krisesituasjon?»

2. Per Vossheim fra Beitesituasjonen for småfe, storfe og rein, sa: «Det lille påvirker det store.» Vindkraft svekker radikalt beite. Domstolene svekker i dag suksessivt beiteberedskapen, i forhold til utbygging, rovdyr, vannkraft og vindkraft. Det blir vanskeligere og vanskeligere å bruke beitene.

Lover og hjemler for beredskap har vi – de ligger der til bruk hvis fare truer. Risiko- og sårbarhetsanalyser mangler. For eksempel:

-Hvor mye korn skal lagres? -Det er ikke analysert, en «mangler tall». Tallene er der. -En kan koble inn landbruket, «bedriftene» som de kalles for å få inn tallene.