Mat og totalberedskap - fra stabburstrappa i Sollia del 2 av 2
Her publiserer vi andre og siste del av Henriette Gro Nørgaards tekst fra det politiske sommermøtet på Amperhaugen 11. juli 2025. Denne delen inneholder blant innlegg fra blant annet Per Olaf Lundteigen, Edel Urstad, Yngve Rekdal, samt spørsmål og innspill fra publikum.
Mat og totalberedskap - fra stabburstrappa på Sollia
Tekst: Henriette Gro Nørgaard
Per Olav Lundteigen om Trygghet i en utrygg tid:
Faren min var med i Milorg. Han ble beordret av gårde for å skaffe mel, selv om de hadde sild og kjøtt. Korn trengs!
I 1917: Staten importerte traktorer fra USA – de kunne ikke få tak i fra Tyskland – fordi myndighetene her sa «Vi må dyrke poteter og korn!»
NIBIO feirer 10 år i år. På 80-tallet var man opptatte av hvordan en skulle sikre matproduksjonen. Hvordan er det nå? -Korn er det knapphet på.
Vi må produsere det som krever minst mulig mel. Og vi må lage slitesterke systemer.
Familiebruk er det mest slitesterke systemet. -Barna bør lære å sette poteter fra de er 3 år av! Det gir robusthet.
Familiebruk i dag blir drevet på tross av landbrukspolitikken.
«Far min ble 90 år. Det siste han gjorde var å stelle 8 høner,» sa Lundteigen. Familiebruk er best på å drive ut ifra lokale ressurser og interesser.
Konsesjonsloven er meget viktig fordi den sikrer et personlig eierskap. «Hvem har eiendomsrett til jorden?» Denne loven gjorde at bøndene ble inviterte med i avgjørende sammenhenger i Norge. Fra andre land kjenner en til at store eiendomsenheter, med ansatte som driver jorda, fører til at de ansatte går for lut og kaldt vann!
Konsesjonsloven gir personlig eierskap med plikter!
Han sa: Helt grunnleggende er at Kraftfôrprisen bestemmer verdien av graset! Dette faktumet mangler i utdanning i dag.
Vi må satse på folk, familiebruk og jord! -Det er mindre enn 1,5 dekar dyrket jord pr. person i Norge nå. Det har aldri vært så lite!
I dag er det billigere å importere planter utenifra.
Planteproduksjonen i Norge må opp for å øke produksjonsberedskapen. Det er en viktig sammenheng som KAN styres av Stortinget. – Folk og bønder må engasjere seg, stå på verdiene og være veldig, veldig, VELDIG tydelige.
Det har utviklet seg en ukultur som sier at Stortingets vedtak er «presist upresise», som betyr at vedtakene knapt trenger å etterleves. Det virker som om dette er godtatt.
Kravene trenger derfor nå å følges nøye opp, også etter at de er vedtatte!
I Sveits har de utviklet utstyr som utnytter det vanskelige terrenget, som et lite eksempel på hvordan de der gir ungdommen håp og fremtidsutsikter.
Hva skal vi produsere av mat?
Hvordan skal vi få det til?
Matproduksjonen i Norge i dag, baserer seg på dugnadsarbeide i familiebrukene for å produsere maten!
Edel Urstad fra Mening, Mat og Mot:
Hun begynte med «Jeg er utålmodig!» og «Det er bevegelse i riktig retning.»
Landbruket i Norge i dag er under aktiv nedbygging!
Vi må ha mat!
Vi må ha mot!
Vi er løsningen. Alle problemer er menneskeskapte. Da må mennesker kunne løse dem. – Vi har hatt 2 år med møter nå, vi har møtt 10.000 personer med fokus på tingenes tilstand.
Kunnskap bygger en nasjon. Derfor har vi Mening, Mat og Mot – organisasjonen.
«De som ikke vil være med, får stå i fred!» Dvs. de som ikke bryr seg lar vi være. La være å bruke energi på dem.
Mat og vann må vi ha! Norge er et av de landene i verden med dårligst matberedskap!
-Det holder ikke å legge skylden på faglagene, eller på stortingspolitikerne. Vi må trå til.
Det fins tre faktorer for å få til noe:
- Å få flere velgere
- Å miste færre velgere
- Å ha et «steike kult team»
Hvem sier at det gjelder bare bønder?
Hvor er alle andre yrker i samfunnet – som også må ha mat og vann?
Vi må skape eierskap, bygget av ulike ildsjeler. Så kan de invitere oss til seg. Hvis for eksempel folk i Valdres sier «Vi vil ha Mening, Mat og Mot hit!» skaper de eierskap.
Mat og vann er PRI1!
Økt forsvarsberedskap er avhengig av økt matberedskap!
Økt forsvarsberedskap er avhengig av mat og vann. 60 prosent av Europas matjord er forringet. Vi må bli så godt som selvforsynte.
Matproduksjon i dag er avhengig av import av mange innsatsfaktorer. Vi må tilbake til å være selvforsynte. Jordsmonnet blir oppbrukt hvis vi driver på feil måte!
Driver vi jorda på riktig måte,
- tåler den ekstremvær selv i bratt terreng
- blir den ikke utvasket
Det er mange lokale, stedegne ressurser. Finland har 80 prosent selvforsyning! De har en Selvforsynings-sikkerhetslov! Mange andre land har det. Reis til Finland for å se og lære!
Vi må bli rågode på
- mat
- ressurser (naboberedskap – der for eksempel to bønder samarbeider)
- motarbeide metanhemmere – Det er en bløff, som bare tilslører problemet at det er et problem at kua promper! Problemet er at kua får importert soya og mais som den ikke er skapt for! Derfor må vi gjøre det lønnsomt å bruke grovfôr, og gjøre det lønnsomt å høste det tidlig nok.
Mat skal være
- ekte
- ubesudlet
40.000 personer har signert mot metanhemmere.
Å være bonde må være
- lønnsomt
- gi status. Der er vi ikke i dag.
Hvem nevner matberedskap? Det er dårlig å kalle bønder for næringsdrivende! FY! De sammenligner bønder med frisører og eiendomsmeglere…
Bønders arbeid gir matberedskap.
Bjørnsons ord var: «Nu gjelder det!” -Det gjelder å stå skulder ved skulder. Det gjør oss snillere…
Yngve Rekdal beitegransker i NIBIO:
Utmarksbeiter gir sommerfôr og vinterfôr. Tidligere gikk 20 prosent av gårdens energi med til hesten. Da sa de at «det lønte seg å slå enga så lenge du fikk en sau-tugge i hvert ljåtak.» Det var viktig å få tak i gras, lauv og mose!
I Atndalen, en sidedal til Østerdalen, som er et av de mest ekstreme stedene i Europa å dyrke på, på grunn av høyden, sa de tidligere:
- mosså
- tev
-De måtte ha 17 lass til hver gård. De brukte også båt, for å hente det.
De sa «Utmarka er innmarkas mor.» Og ”Skal det gro må det gjødsel til», så de samlet gjødsel fra utmarka også.
Under 1. verdenskrig valgte norske myndigheter å selge salpeter til Frankrike for kruttproduksjon til våpen, istedenfor å bruke det til gjødsel innenlands. Derfor skulle produksjonen i landbruket økes mye, den skulle dobles.
En tredjedel av mulig areal er myr.
Om mulige utmarksbeiter i dag:
- de er 45 prosent av landarealet
- de utgjør 180.000 dekar
Økt temperatur – betyr at mulig areal til beite vokser, høyere i terrenget.
Hvis åkre der det er gressproduksjon i dag skal gjøres om til korndyrking, må en få tak i fôr til dyrene fra utmark.
Har størst potensielle beitearealer:
- Troms
- Nordland
-Men de er dårligst til å utnytte dem. -Østlandet er halvgode/halvdårlige, mens Rogaland er suverent best.
Beitelandskaper er resultat av langvarig arbeid.
Gressorter forsvinner når utmarksbeitene gror igjen. Utmarksbeitene mister da produksjonsevne og biologisk mangfold på grunn av manglende bruk.
Påstand: «Bare 0,5 prosent av beitearealet berøres av hyttebygging.»
Men hyttene bygges i fjellskog, som er de mest produktive utmarksbeitene.
Fjellbeiter – er friskere og renere beiter (dyra unngår for eksempel å få innvollsormer)
Klima: Målet må være bærekraftig – klimasmart er ikke det samme som bærekraftig.
«Klimasmart» kan for eksempel være kinesiske dyrefabrikker, som bygges i for eksempel 15 etasjers høyde, der dyra står innesperrede.
«Mjøldyr» - er baserte på importerte planter.
«Grasdyr» - er baserte på lokale ressurser, - er bærekraftige!
Spørsmål fra «Rasmus»: Er det åpne landskap eller gjengrodde landskap som har best klimaeffekt?
Svar: Det er åpne landskap som har best klimaeffekt!
Torkild Skau, bygdemenneske og «Bygdebeskytter»:
Disse tingene er det mulig å sabotere:
- Vann
- Strøm
- Internett
Staten sier at de «skal varsle». Og så da?
I Norge ber myndighetene husstandene om å ha beredskap for 12 timer.
I Tyskland er det 10 dager.
I den tiden må du klare deg selv.
Et aggregat kan klare å holde en fryser kald ved å produsere strøm: 3 timer hver morgen og 3 timer hver kveld
Du må ha diesel eller bensin på lager. -Kjøp en termometer med lang ledning, så du kan kontrollere temperaturen uten å åpne lokket. Du må ha ledning fra aggregatet til fryseren – Hvis den skal gå utenifra og inn, må den gjennom veggen, og ikke inn gjennom vinduet, der ledningen kommer i beknip og blir ødelagt.
Hermetikk?
Poteter?
Bygg?
Ris?
Ha frø på lager?
En må spise mindre.
Vaskemidler trenger en å ha på lager. Det en spiser med og i, må være rent!
Stearinlys – beste stearinlys får en på IKEA (de har mest stearin i seg).
Lampeolje?
Aggregatet – trenger å lydisoleres – best å la være å vekke oppsikt -
Ha medisiner for 3 måneder liggende – MINST!
Sår-rensemidler!
Lage papirkopier av alt en trenger å ha tilgjengelig.
SALT – ha mye av, til å speke, salte, tørke
HVIS alt fryser også innendørs: -Ha frostvæske i alle sluk! -Ha frostvæske nedi toalettet, i vannlåsen.
«Krislåda» kaller de det i Sverige – til bruk også hvis du raskt må forlate stedet. En boks du lett kan bære med det nødvendigste.
-Ha fyrstikkesker med makaroni i, til å gi hvis noen kommer og ber om litt mat, sier de samme svenske myndighetene.
Ronny Bekken Larsen, leder i LO Nord-Østerdal og lydmikser ved arrangementet:
Visste dere at den nye LO-lederen er agronomutdannet? Hun jobbet etter det på en kabelfabrikk.
5 prosent unge blir bønder. Det blir færre. 6000 gårdsbruk har blitt lagt ned de siste årene.
Bøndene må ha en lønn å leve av!
Det er 40.000 arbeidsplasser i næringsmiddelindustrien. Disse arbeidsplassene er avhengige av råstoff fra bøndene.
Målet er å nå 50 prosent selvforsyning. Det er realistisk å få mer norsk mat i kostholdet. For å få økt selvforsyning, må vi ha mer korn på bekostning av gress. -Det er behov for 7.000 – 13.000 flere gårdsbruk. (Vi har alt mistet 6000 i de siste årene.)
Vi må ha tollvern som verner norsk mat.
Dagligvarebransjen bestemmer prisene og stikker av med fortjenesten.
-Vi trenger matforedlingsanlegg fordelte i hele landet!
Norge må produsere mer mat i en verden som sulter!
EN representant for Rødt sa at det er viktig å stå sammen.
Even Eriksen, jurist, fra Trysil Arbeiderparti, kom istedenfor landbruksministeren. Han sitter i Utenriks- og Forsvarskomiteen og var tidligere statssekretær i Justis og beredskapsdepartementet. Han talte om Regjeringens arbeid med matberedskap, utdanning og forsvar:
Norge har 196 km grense mot Russland. Natt til torsdag, for to netter siden, var det største angrepet hittil mot Ukraina. I Midtøsten sulter voksne, unge og eldre i hjel.
Ukraina er Europas kornlager.
Trump i USA sender ut tollsatser nå. Godt vi har en finansminister som kan snakke med Trump. 80 prosent av produktene fra fastlandsindustrien selges til USA. Ap er ikke glad i Trump, unntatt når det gjelder toll på mat.
Denne regjeringen står for 67 prosents økninger i overføringer til jordbruket. Dvs Ap og tidligere Sp i regjering.
Beredskap betyr «Har vi mat til middag?»
I 2003 ble kornlagrene lagt ned.
Stortingsmeldingen om forsvarsberedskap er vedtatt.
Stortingsmeldingen om totalberedskap likeså. -NB! Det følger IKKE med penger i disse vedtakene. De må bevilges år for år.
- Beredskapsvenn» - der en bonde allierer seg med en annen vil være bra.
- Samarbeid og planlegging mellom politi – Røde Kors – bønder er bra.
Bønder viste hva de kunne under Hans. – Bønder er ofte aktive i forhold til flere behov.
«Nå er det for sent å være pessimist!»
Spørsmål:
1. Åsgård, fra Hedmark Bonde- og Småbrukerlag: "Vi har rede på hva som trengs:"
- 20 prosent økning i jordbruksareal
- 11 milliarder i økte bevilgninger
- 13.000 flere gårdsbruk
2. Hanne Joakim, driver landhandleriet «Hemlaga»:
Bygg gir bedre beredskap.
Landbruket er fortsatt under avvikling.
Å tette inntaktsgap gir ikke økt fremtidstro.
Økt avkastning er det som trengs!
3. Øystein Hammervoll:
Lagring av korn: Når? Hvor?
Svaret: «Vi må utrede…» «Vi er utålmodige for å øke selvforsyningen.»
4. Iben fra Sollia, har melkegeiter og er mor til ei jente på noen måneder:
«Samordningsregelen» gjør at jeg må arbeide ved siden av å være geitebonde for å få det til å gå rundt.
Bare fulltidsbønder får avløser ved sykdom eller barnefødsler. Så jeg må gå i fjøset i alle tilfeller. Det er ikke rettferdig!