Med konvoi til Ukraina - del 1 av 3

Av Bjørg Trønnes

Høsten -25 var rolig, jeg hadde lite drosjekjøring og tenkte jeg kunne bruke førerkortet mitt til noe vettugt. Tilbød meg som sjåfør til flere grupper som kjørte til Ukraina, og Ukrainian Freedom Convoy  https://www.ufconvoys.no/nb  hadde nært forestående tur. De har senter i Oslo, har holdt på i 2 år, samler inn penger og kjøper gamle terrengbiler med 4x4 hjulstrekk som ukrainske soldater trenger ved fronten. Avisa Østlendingen hadde intervju med Sigurd Vestad fra Koppang/Rena som hadde deltatt på konvoi tidligere så jeg tenkte denne gruppa var ok.

De arrangerte et Teams-møte med mye info til gruppa med 30 sjåfører med avreise fra Oslo fredag 24.oktober. Leif var med på møtet, han har nok lyst å dra også, men skal operere øynene for grå stær og får holde seg hjemme til synet blir bedre.

Torsdag 23. dro jeg til Oslo og møtte co-piloten, en «pensjonist» på 70 år som meg selv, og bilen: ‘383 Mathea’, en Nissan 4x4 offroad 2007-modell med glassfibertopp. Den hadde gått på et sauebruk på Kvikne. Fredag startet vi fra stampuben til UFC- Shamrock på Grünerløkka. Vi fikk dagens rute på WhatsApp, og delte posisjon så konvoiledelsen oppdaget fort når vi kjørte feil. Vi gamlinger var ikke helt drevne med apper og map’ser nei, læringskurven var bratt 😊.  UFC hadde ordnet alle grensedokumentene, så å deklarere bilene ut av Norge og inn i EU (Sverige) gikk på 10 min.

Fremme i Karlskrona lå ‘Ebba Stena’ og ventet. Det var vind og bølger, men ‘Ebba’ lå fint i sjøen. Kl. 07 lørdag kom vi til Gdynia, og kjørte for full fart på fine motorveier sørover. Polen har virkelig hatt god velstandsutvikling siden Sovjet falt! Men full fart i en bråkete terrengbil – jaja… 120 km/t var skrangling nok for meg.

Kl. 19 fant vi grensa til Ukraina. De som hadde kjørt fortere enn oss sto enda og ventet på at tollerne skulle gidde å slippe dem igjennom. KL 21 var køen med polske biler slutt så vi fikk endelig komme gjennom. Ut av EU og inn i mørklagte Ukraina. Der mistet jeg mobilnettet – Telenor har ikke dekning i Ukraina og jeg hadde ikke kjøpt tilleggspakke. Co-piloten hadde dekning men kunne ikke å kjøre etter Maps, så vi måtte henge på en annen bil som visste veien. Det gikk i 100 km/t, på rødt lys i lyskryssene så fotgjengere og syklister skvatt unna! Vi begynte å bli slitne etter 12 timers kjøring, så jeg måtte le: ‘Litt av en pensjonisttur dette- ikke akkurat busstur til Gardasjøen nei!’ Og co-piloten sa: "Eg e meir verdt daud enn levande! Eg har bra livsforsikring!’ Siden lo vi godt oppi elendigheta.                                                                

Vi kom til Lviv kl. 23, pga. krigen stenger alt kl. 23. Jeg fikk tigget meg til en kopp te på hotellet, men copiloten fikk være uten øl.

Søndag bar det avgårde til Kiev, 540 km. Konvoiledelsen byttet mannskaper og jeg fikk en medsjåfør som hadde mobildekning og engelsk Maps. Trafikken var GRUSOM! Smale veier med midtdeler, folk kjørte i 100 km/t. På veiskulderen satt gamle folk med bøtter med sopp til salgs. Her og der var det opphold i midtdelerne og avkjøring tvers over motgående kjørefelt. Eller enda verre – fotgjengerfelt! Og busstopp på andre siden av veien!! Det var mange stygge ulykker der. Vest for Kiev er nok trafikken farligere enn krigen!

Del 2 av teksten til Bjørg ble publisert 24. november 2025
Del 3 publiseres 26. november 2025