Med konvoi til Ukraina - del 2 av 3
Av Bjørg Trønnes
I Kiev var det reservert rom på Hotel Ukraina på Maidanplassen. Fint hotell, men trenger sårt til oppussing. Noen av oss gikk bort til en restaurant og spiste middag. Vi gikk forbi minnesmerker over alt for mange unge folk som har falt i krigen på den ene siden av plassen. På den andre siden var det minnesmerker over ungdommer som ble skutt av ukrainske myndigheter under Maidan-opprøret i 2014. Ungdommene protesterte mot den russisk-vennlige presidenten, de vil ha et åpent samfunn med fri presse, banker de kan stole på og få slutt på korrupsjon. ‘Revolution of Dignity’ kalte min venn Gary det.
Mandag overleverte vi 14 biler ved minnesmerket ‘Mor Ukraina’ til den ukrainske foreningen som samarbeider med UFC. Marcos het han som fikk 383 Mathea. ‘Strong machine, used to hard work’ sa han da jeg sa hvor den kom fra. Han monterte kamera på takgrinda, for overvåking av himmelen for droner. På bildet er det nr. 2 fra venstre, med grønne skilt. Vi norske måtte installerer en alarm-app på telefonene, den appen viste hele Ukraina hvor det var russiske droner. Ukrainerne har en app ala Flight-radar som viser hvor dronene flyr, og om det er missiler som kommer. En ukrainsk dame fortalte: ‘Når vi ser det er missiler så tar vi tilflukt på badet eller i korridoren, teller 1-2-3 og håper de ikke treffer blokka mi’.
UFC har veldig bra opplegg i Kiev – vi fikk bli med på Droneakademiet, og traff folk fra fronten. Det ukrainerne sa, som også ble sagt på foredraget på Amperhaugen på Mini-Markedet i høst: Det er lokalbefolkningen som er de beste hjelperne i krigen. I Sumy jaget de russerne ut, og bygde barrikader så de ikke fikk slippe inn igjen. Lokalbefolkningen sørger for mat og utstyr til soldatene. Et godt lokalsamfunn betyr så mye!
På kvelden skulle vi på restaurant. Alarmen gikk kl. 17, så vi tasset ned i 4. etasje i bomberommet. På veggen sto: ‘Bygd i 1960 til vern mot amerikanerne’. Det var noen stusslige kjellerrom. Vi fikk melding at restauranten lå i kjelleren på kjøpesenteret så vi sprang over Maidanplassen og ned i senteret. Ukrainera tok det med ro, alarmen ble fort avblåst.
Kiev er en fin by, med kirker og parker. Ved den store kirka er en hel vegg med bilder av folk som har falt i krigen.
Hjem fra Kiev ble en lang tur: Tog kl. 21 til Plzmysl i Polen. Der byttes det fra russisk-standard jernbanespor til europeisk bredde. Ukrainsk grensepoliti kom om bord kl. 04 og gikk veldig nøye gjennom toget. Vi norske slapp lett unna. På grensestasjonen var det egen sluse for EU-Schengen-borgere, så jeg rakk fint 05-toget til Krakow. Norwegian-fly fra Krakow til Gardermoen, og så to tog til før jeg kom til Koppang og Leif møtte opp. Vi var innom Zelina og fikk med en liten søt kattepus, hun måtte jo få navnet Mathea.
Vi var i Polen i 1991, da var Sovjet nettopp oppløst og landet var fattig og stusslig. Polen har virkelig fått til god velstandsutvikling siden det. Ukraina nå er like stusslig som Polen var i 1991, de trenger virkelig å bruke pengene sine på å utvikle landet sitt! Jeg tenker at å kjøre en bil ned dit er en liten dråpe i havet, men kan det hjelpe til å få slutt på denne idiotiske meningsløse krigen så er det verdt det.
Med konvoi til Ukraina del 1 ble publisert 22. november 2025
Del 3 publiseres 26. november 2025