Med konvoi til Ukraina - del 3 av 3

Bjørg Trønnes

Baha’i sa allerede i 1880 at ‘verdens ledere må møtes og fastsette bindende grenser for landene sine. Om så en konge går til angrep på et annet land må de andre landene hjelpe den som blir angrepet, det skal ikke lønne seg å angripe andre, og da trenger ikke folkene så mye til militæret, men trenger bare styrker til å holde ro og orden inne i sine egne land.’ Jeg tenker at å kjøre en bil ned til Ukraina er en liten dråpe i havet, men kan det hjelpe til å få slutt på denne idiotiske meningsløse krigen så er det verdt det.

Inn under statuen Mor Ukraina var bilder og historier om mange fremmedkrigere som ga livet sitt i Ukraina. Denne dama var fra Belarus. Hun protesterte mot valget i 2020, måtte rømme landet, og slåss mot russere i Ukraina. Hun ble 23 år.

På russisk side er det helt grusomt – bare i oktober ble 25 000 soldater drept! Russerne gir dem ikke verdig begravelse lenger, de dytter likene i massegraver og tar prøver av en finger eller hånd og sender til DNA- analyse. Enkene får ikke melde sine kjære savnet før 3 mnd etter siste livstegn, for da kan myndighetene vente med å betale ut krigserstatning. Så sitter enker og barn i iskalde blokker og fryser, for alle pengene som skulle blitt brukt på vann og varme går til krigen.

Ole Kvåle med en ukrainsk representant fra mottakskomiteen

Gruppa jeg var med i hadde god tone oss imellom, lo og var glade. Noen lurte på om det var stygt overfor ukrainerne at vi var glade, men jeg tror heller at det var godt for dem å se glade mennesker, at vi spredte litt lys og varme. På gata og ellers var folk veldig takknemlige for at vi hjalp dem. Det viktigste, som alle kan gjøre uansett hvor vi er: Ta vare på de rundt deg og prøv å spre litt lys og varme, ikke la hatet og vondskapen fra Putin spre seg!

Hilsen Bjørg