Minneord om Inge Lavik

Inge sitt hjerte stoppet brått på flyet til Gran Canaria 10. oktober. Inge var på vei til der han har hatt en velfortjent ferie i over 30 år.

Han ble født i 1942 på gården Lavik i Eksingedalen. Etter å ha hjulpet til på gården noen år tok han utdannelse som ingeniør og våpensmed i forsvaret. Etter hvert gikk han over til det private næringsliv, og var en viktig brikke for Jøli (produksjon av pengeskap og hvelvdører) sin etablering på Ål i Hallingdal. Hovet ble da hans bosted. Der fortsatte han blant annet sin skytterkarriere, og var en viktig drivkraft i skytterlaget. Inge overtok så en mindre industribedrift, Kreksa Trebindere, og hadde brøyteoppdrag for mange av sine sambygdinger. Som selvstendig næringsdrivende tok Inge på seg mange ulike arbeidsoppgaver. Han ble og en dreven SnowTrack-kjører, som òg innebar skyss i vinterfjellet med dronning Sonja og dronning Margrethe av Danmark. Arbeid med tamrein og sauegjeting var også oppgaver Inge tok på seg. 

Under arbeidet for Akershus beitelag, som hadde 2000 sauer i Iungsdalen, traff Inge sin Turid. Hun hadde akkurat startet opp som bestyrer av DNT sin hytte i  Iungsdalen. Inge kunne ganske mye om det meste, og var til stor hjelp for å få alt det tekniske til å fungere.

I 1980 overtok de sammen bestyrerjobben på en av DNT sine store hytter, Rondvassbu. Inge kunne gjøre alle oppgaver ved driften, men matlagingen forble Turid sitt domene. Inge kjørte selv båten over Rondevatenet og med sitt store gråhvite hår kunne han fortelle turistene om alle trollene/“kollegaene” som bodde langs vannet.

Etter fire aktive år som bestyrere fikk de vite om en turistbedrift i Sollia som var til salgs. Inge og Turid drømte om å drive sitt eget, og satset alt på Rondetunet. Det ble en hoveddel av livet helt fram til 2013. På Rondetunet fikk Inge brukt for alt han hadde fått av kunnskap, og det var knapt noen gang han sto fast. 

De fleste årene var det fulle hus i en kort sommersesong, mange selskaper, julebord og full vintersesong med danske efterskoler. I løpet av disse årene hadde Inge hånd om nesten 25000 danske skoleelever. De ble etter hvert godt kjent i Danmark, og Inge ble stadig gjenkjent av tidligere elever og lærere. Flere kom og tilbake med sine familier. 

Inge hadde et stort hjerte for alle som trengte hjelp, og dette medførte at han og Turid etablerte et barnehjem ved foten av Kilimanjaro i Tanzania, for over 20 år siden. Der har de latt 22 barn vokse opp. De fleste har fått eller er under utdannelse, noe som Inge var svært opptatt av at alle skulle få.

Det var smertefullt å høre reaksjonene fra de på barnehjemmet, da de fikk vite at Inge hadde gått bort. Det var mange der som så på han som sin egen far. Dessverre var det vanskelig for dem å komme til Sollia å delta på deres «far» sin begravelse.

Det er mange i Norge og Tanzania som aldri vil glemme "trollet", Inge.

Terje Hoffstad