Nissen og hesten

Av Bjørn Brænd

Det nærmer seg helg mellom 13.-dag og 20.-dag jul. Det var to solide merkedager i julefeiringen som ble holdt i hevd til lenge etter verdenskrigen 1939-45. Man kan jo lure på om ikke nissene rundt om på gårdene bidro sterkt til at okkupasjonstida ikke ble verre enn den var. 

Nissen, som opprinnelig hadde vært gårdens rydningsmann, har hatt flere navn, f. eks. tomtegubben eller bare tomten, er ett av den nordiske folketroens vesener som folk måtte forholde seg til. Kanskje var nissen den av folketroens vesener som stod nærmest folk. I det gamla bondesamfunnet våket han over gården. Han, det var alltid en han, så til at dyrene hadde det bra, og han hjalp bonden med smått og stort av gjøremål – også slike som lett ble utsatt eller glemt. Nissen hadde ikke fått ro på den andre siden, men ville fortsette å se etter rydningsverket, at det ble holdt i hevd og forbedret generasjon etter generasjon.

Nissen blir helst sett i skumringen, men viser seg helst ikke fram. Når gårdsfolket skjønner at han fins henger det sammen med at resultatet av arbeidet er åpenbart. Men de som har sett skimtet av ham beskriver nissen som en småvokst skikkelse som ser ut slik gamle gubber gjerne så ut før: kortvokst, men kraftig, gråhåret og med langt skjegg. Han går i grå vadmelsklær, ofte lappet og synlig slitt, solide lærstøvler og rødlue på hodet. Som oftest er de kraftige nevene barhendte, men av og til med grå votter. Selv om nissen er liten av vekst, er han kjempesterk og kan bære store bører med høy, og han kan løfte ei ku og snu henne på båsen når han vil gi husfolket en advarsel om at noe ikke er på stell. Han kan til og med dra lass som er for tunge for hesten. I det hele tatt er hesten det husdyret som står nissen nærmest. Derfor holder nissen seg helst i stallen og ser til at hesten får det beste høyet og alltid har godt vatn å drikke. Finner du at man og rompe er flettet en morgen du kommer i stallen, ja, da er det nok nissen som har vært frampå med sin hjelp.

Det var ikke alle gårdsbruk gitt å holde seg med hest. Den trengte mye fôr og det var alltid en knapp ressurs. Da bodde nissen i fjøset, på stabburet der han holdt øye med forrådet av korn, mel og flatbrød foruten saltet, speket og tørket kjøtt og fisk, tørket blåbær, enebær og karve. Nissen kunne også bo i våningshuset, men da helst i et kott, på loftet eller en mørk krok i koven eller på rammen.

Det er viktig å holde seg inne med nissen og ikke ergre eller terge ham. Det kan straffe seg, for nissen har temperament og gemytt som gjør at han kan tenne og bli illsint hvis noe går ham imot eller det er slurv og vanstell i hus og gård. Da kan det vanke en ørefik eller knipp når det ikke er ventet. Nåde den budeie eller stallkar som ikke holdt orden og rent i fjøs og stall.

Nissen er nok ganske konservativ, og dermed vil han nok at gården helst skal drives etter gammel skikk og bruk. Nissen har nok lagt traktoren for hat ettersom hesten forsvinner når traktoren kommer til gards. Så å kjøpe moderne jordbruksmaskiner kan være uklokt om man vil beholde gardsnissen. Skjønt nissen har vist en stor evne til omstilling bakover i tida. Men grøtbollen på julekvelden må han fortsatt få skal han være fornøyd. Det skal helst være risengrynsgrøt med et stort smørøye, og han tar gjerne et stort krus øl å drikke.

Iblant har nissen magiske egenskaper som kan redda gårdsfolket fra ulykker og nød, og han kan varsle når noe alvorlig er på nippet til å hende, f. eks. at folk blir vekket når dyr blir sjuke eller når det har brutt ut brann i et hus på gården.