Nyskapende og spesielt jubileumsprogram i Sollia

Jubileumsforestilling - 25 år med CORVUS CORAX

Nestleder i Østerdal korforbund, Odd Arild Martinsen, takket Sollias Corvus Corax for en storartet sang- og musikkopplevelse på Rondetunets arena lørdag. Det er de små korene som utgjør stammen i den store norske korbevegelsen. Kor bygger samhold og danner kreative miljøer i store og små bygder, og er solide støttespillere som binder folk sammen på tross av store avstander.

Sollias Corvus Corax er et godt eksempel nettopp på dette. I 25 år har koret sunget sammen under sin dirigent Wenche Myrvang Tangen. I alle år har koret stilt opp ved ulike arrangementer i bygda, og de har også bidratt med mange opptredener i musikkbygda Stor-Elvdal. Det berømmet da også ordfører Linda Otnes Henriksen koret for i sin takketale etter forestillingen, som gikk for fullsatte tribuner i varmende midtsommersol – regnbygene holdt seg unna.

Da telefonen kom til Sollia

Telefonen kom til Sollia i 1898. Det var et stort løft for vesle Sollia å reise stolper og strekke ledning fra Atna og seks mil nordover Atnas dalføre i forlengelsen av ledningene til telefonselskapene i Åmot og Stor-Elvdal. Telefonen var et teknologisk framskritt som åpnet for nye muligheter for næringsliv og for å holde familiekontakt på tross av stor avstander. Prestefamilien i Sollia kom nærmere venner, familie og kollegiale nettverk i både Kristiania og Trondheim. Det var mange som delte linjene, og telefonen ble en viktig spreder av små og store nyheter.

Helene Lassen – prestefrue, forfatter og likestillingsforkjemper

Helene var født Løchen som eneste jente i en stor flokk av begavede gutter. Hun hevdet seg på samfunnsengasjert på mange områder. Hun reiste på foredragsturneer for å motivere kvinner til å kreve stemmerett og fremme likestilling. Hun skrev artikler for å løfte barnas rettigheter til å være synlige i familiefellesskap og til å delta i lek og sport på tvers av kjønn. Helene var litterær konsulent for Aschehoug forlag, og anmelder av teater og bøker i flere blad. Hun skrev den første biografien over Selma Lagerlöf. Det ble hele fem bøker med fortellinger fra fjellbygda Sollia – også fra da telefonen kom til Sollia. Minst én ble oversatt til svensk. Vi glemmer lett at norsk og svensk kulturliv var i et fellesskap, og at Helene også hadde et navn i Sverige.

Tor Karseth har skapt et særpreget musikk-teater

Det er noen år siden Tor Karseth skrev tekst og musikk til denne historien om prestefamilien i Sollia. Pandemien stoppet prosessen med arrangement av musikken for solister og kor. Arbeidet kom i gang på nytt da dristige dirigent Wenche Tangen lanserte 25-årsjubileet til Corvus Corax som jubileumsmarkering. Svein Johannessen tok utfordringen, og har levert én av bragdene for den suksessen dette sang- og musikkspillet ble på premiereforestillingen lørdag. Men det er Tor Karseth som har lagt grunnlaget for en fantastisk opplevelse av et øyeblikksbilde fra Sollias historie. 

Fra voksendominans til barns synlighet

Helene Lassen har i sitt forfatterskap bidratt til at barn skulle delta og bli synlige på en helt annen måte enn før. I fri lek skaper barn et speilbilde av det de voksne er opptatt av. Det en bærende delhistorie i «Da telefonen kom til Sollia». Uten forkleinelse for andre medvirkende, barna på Sollia prestegård synliggjorde denne dronningstanken hos trebarnsmor Helene Lassen. Løvsalen Sanatorium var hennes litterære grep, og det vakre lysthuset bidro til at tunet på forestillingens prestegård skapte eventyrets ramme. Innlevelse, spilleglede, sang og raske replikker viste at det her er talenter til samspill og underholdning.

Medmenneskelig omsorg

Helene Lassen var en særdeles samfunnsengasjert kvinne som var aktiv i kampen for kvinners stemmerett. Men hun arbeidet også for sosial rettferdighet og for å bygge ned fordommer som ofte rammet jenter som ble alene når det ble født barn utenfor ekteskap. Det var gjerne en streng både kirkelig refs og borgerskapets folkedom. I egenskap av prestefrue kunne hun bidra til at folkekirken i Sollia – og Hamar Bispedømme – utviklet seg i liberal retning. Tor Karseth ga denne påminnelsen en sterk scene.

Utvikling og framtidstro

«Da telefonen kom til Sollia» er en fortelling i «Skisser fra Fjeldbygden». 1890-åra var et dynamisk tiår der ny teknologi kom på mange av dagliglivets områder. I fortellingen står telefonen i sentrum – den skapte nye og ukjente muligheter for en fjellbygd mellom de to store dalførene Gudbrandsdaen og Østerdalen. Sollia ble egen kommune, eget sogn og med kort vei, bare to til fem-seks mil til nærmeste jernbanestasjon på Atna, gjorde bygda til et østnorsk sentrum for fjellturisme og reiseliv. Kulturelite, akademika og styringspersoner kom til Sollia og prestegården med impulser og etablering av nettverk. Telefonen og sykkelen skulle etter hvert bli allemannseie. Begavet ungdom så flere muligheter i livet enn det tradisjonelle tunge kroppsarbeidet.

Kjærligheten en sterk kraft

Helene Lassen hadde tro på kjærligheten som drivkraft som bygger seg opp mellom mennesker. Historien om sypika og byjenta Kathinka og sagarbeideren Anton fra Sollia er vakker. I en liten utstilling med Kathinkas symaskin og hennes Solliabunad, inspirert av «Den grønnkledte», blir vi også minnet om skaperkraften hos folk flest.

Da telefonen kom til Sollia

Prosjektet som markerer at Corvus Corax har virket i og utenfor Sollia i 25 år ble en spektakulær opplevelse, som ordfører Linde Otnes Henriksen sa i sin takk for forestillingen. Kultursjef i Stor-Elvdal var glad for at koret til de grader gjorde til skamme alle som trodde det var å ta seg vann over hodet, å satse så stort  med 17 skuespillere og et forsterket kor med sangvenner fra Koppangs Mikaelskoret, mannskoret og andre. Kostymene fra tida, rekvisittene perfekte og regien står til særdeles godt. Med profesjonalitet i musikk og sang ble dette en uforglemmelig opplevelse. Et stort korps av frivillige la en god ytre ramme for det hele.

Bjørn Brænd 2025