Øverdalssetra og mulig  jerneksport til Europa. Professor Espelunds hypotese bevist?

Av Nils Ræstad, Øverdalssetra

Det  største myntfunn i Norge, Mørstad-skatten,  ble gjort  i 2026 nær Rena. Hittil er over 5000 mynter funnet. Myntene stammer fra en rekke land i Europa inklusive det tysk-romerske riket, men det er funnet  relativt få norske. Dette tyder på en utstrakt handelsvirksomhet mellom Østerdalen og sentrale deler av Europa. Ifølge NRK vet foreløpig ikke arkeologene hva myntene har vært betaling for. Hvis det er en vare som Østerdalen kunne levere som var ettertraktet i Europa, så var det blæsterjern av utsøkt kvalitet til våpen og redskaper.

Under Fossedag-vandringen på Øverdalssetra i 2011 var det nå avdøde professor  i metallurgi fra NTH, Arne Espelund; Norges absolutt fremste ekspert på fremstilling av blæsterjern, som guidet. Espelund  tok deltagerne med til hva han hevdet var Nord-Europas største slagghaug like øst for setervollene. Dimensjonen på slagghaugen indikerer en produksjon av jern som langt overstiger lokalt behov, og Espelund la frem hypotesen om eksport gjennom mer enn 1000 år  til blant annet det tysk-romerske riket.

I samarbeid med Oldsakssamlingen ved UiO fikk  Espelund datert  slaggprøver fra haugen i 1994. Dateringen av de tre ulike slaggtypene  ga datoer på 200 år, 1200 år og 1700 år etter Kristi fødsel som er de tre tidligere kjente epoker for tildels ulik prosess for jernfremstilling. Professor Espelunds  unike kunnskapsarv om blæsterproduksjon på Øverdalssetra gikk dessverre tapt da han døde. Siste kjente blæstersmed i Sollia, var forøvrig «Tangguten» som døde rundt 1890.

På setervollen har elever fra Høgskolen på Evenstad kartlagt 100 spor etter blæstring i form av kølgroper, blæsterovner og slagghauger, alle i relativt kort avstand fra kafeen på Prestegårdssetra. Dette unike industrieventyret bør gjøres tilgjengelig for de mange besøkende til kafeen gjennom informasjonstavler og ikke ligge gjemt og overgrodd slik det er idag.

Et trist eksempel på manglende interesse hos myndighetene for den historiske jernindustrien i Sollia, er blæsterovnen rett ved den populære Sohlbergplassen. Ovnen ble funnet under veiarbeid i 1949.  («Vi freder en blæsterovn», DNTs årbok 1949.) Da Sohlbergplassen ble bygget i 1980, passet ikke den fredede  blæsterovnen inn i arkitektens konsept ifølge representant for turistvei Rondane  i Vegvesenet (personlig kommunikasjon). Blæsteranlegget er idag neglisjert og forfalt. Sollia-historiker Bjørn Brænd fikk for noen år siden reparert skigard rundt anlegget, slik at beitedyr ikke forringer det mer. Vi bør ta bedre vare på og få frem i lyset den fantastiske historien om blæsterjernindustrien i Sollia, som er dokumentert å ha vært i drift i perioder gjennom 1700 år.