På parti med villreinen
Av Bjørn Brænd
Atnadalføret skjærer seg gjennom et stort villreinrike av Rondane i sør og vest, og Sølnkletten i øst og nord. Størstedelen av reinen holder seg i hvert sitt administrative villreinområde, Rondane og Sølnkletten. Men det er passasjer der det er en viss utveksling. Villreinstammen er under press med rødt lys i Rondane som mest kritisk. Har vi tatt for gitt at vi alltid – slik vi har hatt det i 9 000 år ̶ vil ha rein i fjella våre? Kanskje det.
Men det viser seg at reinen er kritisk utsatt for menneskelig atferd, mest i Rondane, men også faretruende påvirket i Sølnkletten. Det skal iverksettes tiltak til det beste for villreinen. Stortingsmelding og interkommunal handlingsplan er første skritt på veien mot å begrense skadelig aktivitet og tekniske inngrep innenfor villreinområdene.
Det er en stor oppgave å endre holdninger og vaner. Det er knyttet økonomisk interesse til å utnytte villreinfjellet på ulike måter: jakt, fiske, friluftsliv og avbeiting er åpenbare områder. Vi skal sjølsagt fortsatt bruke ressursene i fjellet, men det er på tide å regulere strengere og styre med mer utgangspunkt i kunnskap om hva villreinstammen tåler, bl. a. av ferdsel på ulike årstider. Voksne folk kan være stabeiser og ikke lette å påvirke og endre hva vaner og holdninger angår.
Begynn med å bygge kunnskap og holdninger hos barn og unge:
JOHANNES OG VILLREINEN - EN BILDEBOK FOR BARN
Denne bildeboka om villreinen av forfatter Ola Jonsmoen og illustratør Unni-Lise Jonsmoen er en eventyrfortelling som bidrar til barnas fantasi og evne til innlevelse. Handlingen foregår åpenbart i Sølnkletten villreinområde innenfor rammen av en fjelltur med en familie. Med på turen er fjellkaren Jo i sin svarte hatt. Jo står i en gammel tradisjon der eldre, erfarne folk deler kunnskap med barn og unge. Johannes møter en reinsjeger og suger til seg inntrykk. Han opplever også den moderne trusselen som motoriserte kjøretøy som atv-er er. Rondane, Sølnkletten, Knutshø og Forolhogna er villreinområder Johannes får høre om.
Villreinen er en utsatt art i norske fjell. Ikke bare skrumper de frie viddene år om annet av kommunale dispensasjoner for bygging av nye hytter, anlegging av nye veistumper og utbedring av stier til råk og veier. Brøyting av vinterveier, sporlegging innover mot urørt terreng, fiskerike tjern og sjøer og forjettede topper med gode forhold for fri nedoverkjøring blir uroterreng med bikkjer og folk som skysser store og små reinflokker bort til andre deler av fjellet. Men heller ikke der er det ro og få - ekspedisjonskulturen har vel aldri stått høyere - jo fjernere og øde, desto bedre!
Hovedpersonen Johannes - og andre som leser boka lærer mye om fjell og vidde og reinens bruk der. Før i tida da folk brukte setrene i de små fjelldalene innover fra bygdene, var ferdselen mindre, og ofte gikk en fjellbonde med kløvhest til og fra setrene. Det uroa ikke reinen slik som fotturister kan gjøre det: flere i et følge snakker høyt og bærer med seg fremmede lukter som middel mot svette. Villreinen skyr slikt ̶ og det er gammel lærdom som Jo fjellkar gir videre til unge Johannes. Boka gir kunnskap videre til deg og unge lesere og lyttere, f. eks. som høytlesningsbok i barnehage og skole.
Boka kan bestiller/kjøpes i din bokhandel eller direkte fra forlaget, Sollia forlag. Bibliotekene har den og kan lånes der. Dette er én av en serie bildebøker om Johannes.