Sollias første samfunnsbygger

Av Bjørn Brænd

Sollias historie starter i en dunkel fortid. Det er funnet gjenstander og spor etter folk nesten så lenge som området har vært isfritt. At Sollia har hatt helårsbosetting i middelalderen er temmelig sikkert. Men det er først etter at innlandet kom på fote med nye næringer innen bergverk og skogsdrift, at det moderne samfunnet langs Atnavassdraget kom i gang på slutten av 1600-tallet. Det er drøye 325 år siden den første skyldsetting, dvs. etablering av en privat eiendom i et stort allmenningsområde ble foretatt, i 1699.

Aktive embetsmenn i kongens tjeneste

Christen Hansen Smidt (1641-1706) og Hans Nielsen (ca. 1630-97) var begge dynamiske embetsmenn med stor kunnskap om samtidas nettverk av etablerte slekter og unge, utdannede innvandrere fra hovedriket i sør.  De stod sammen om en søknad i 1684 om å leie den avsidesliggende Atnedalen i allmenningen mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen. Området lå så langt fra folk at Kongen ikke hadde hatt noen nytte av det. De to framholdt at det var mulig å drive fram tømmer. Det ville gi Kongen inntekter. For å drive ut tømmer trengtes folk. De ville med tiden bli skatteytere til Kongens kasse.

De to embetsmennene påtok seg å skaffe folk og bekoste rydding og bygging. Christen Hansen Smidt hadde i 1674 giftet seg med Else Jensdatter Plade (1656-1747) (90 år), datter av fogd på Nedre Romerike, Jens Povelsen Plade og Kirsten Larsdatter Hammer. Jens Povelsen drev trelasthandel i stor stil ved siden av sitt embete. Han kjøpte i 1672 en tredel av Løyten og Romedal allmenning, men hadde sin største sagbruksvirksomhet på Nedre Romerike. Fra sin svigerfar arvet Christen Smidt flere sager og skogeiendommer, og gjennom svigerfaren kom han inn i kretsen av sagbrukseiere i Christiania. På denne måten ble Atnedalen kjent i det viktige Christianiamiljøet, og Jon og Engebret Jonsen Sollien kunne dra fordeler av det ved senere anledninger, bl. a. ved søknaden om bygging av kirke tidlig i 1730-åra.

Samfunnsbygger for Sollia

Christen Hansen Smidt hadde vært fogd i Gudbrandsdalen 1669-83. Han hadde bodd på Sør-Fron (Haverstad og Stilberg), og kjente godt til østfjellet: Atnedalen med Finnsjøfjellet, Vullumkjølen, Setningsdalen og den delen av Imsdalen som hørte til Gudbrandsdalen, helt fra Atnas begynnelse til elva når Glomma. 

Prosjekt Sollia fikk raskt bosetting i Ytterdalen og Øverdalen der kornavlingen var nærmest årviss I Setningsdalen. Christen Hansen ble slottsfogd på Akershus i 1681, og snart etter fogd også i Aker og Follo. Han satt i dette embetet til ut 1695. Han sikret seg da den tiden han trengte til en meget innbringende trelasthandel i Christiania. Han var i denne tida en av Christianias største skatteytere, eide sager og skip for utskiping av bord, sjøbod ved søndre brygge – med salthandel med eierandel 1/16 av skipet som importerte saltet, urte- og trehage utenfor byen med tilliggende korn- og engløkke med påstående hus. Han hadde 72 bøker i sitt bibliotek, og en verdifull gull- og juvelsamling, 32 duker med tilhørende servietter, men en heller beskjeden besetning med to blakke hester, tre kyr og to ungfe nok til en husholdning med et tjenerskap på seks personer og et foreldreløst barn. Da han døde i 1706 hadde han tømmer i opplag på Grønland, i Vaterland, på Strømmen og Nordby, ved Røsjø og flere andre steder. Av jordegods en rekke eiendommer i minst sju prestegjeld med kvantumssager for 24 800 bord, hvorav gårdparter i Øyer (Kvegstad), Ringebu (Bjørge) og Fåvang (Bjørnstad, Løken).  Sammen hadde Else og Christen ti barn som levde opp.