Solliasangen

Fra Per Tore Moen har vi fått et sanghefte; «som en kuriositet til det fantastiske skuespillet vi opplevde på Rondetunet». Der hadde Kathinka Helgesen (1870-1964) en stor rolle, og sangen i heftet er skrevet av henne. På forsiden står det «Sang tilegnet Sollia – Kathinka Enger Helgesen». I dag kalles den bare Solliasangen og Corvus Corax har den selvsagt på reportoaret sitt. Per Tore fant heftet under rydding i gamle papirer, og det er svært sannsynlig at dette er et av eksemplarene som ble delt ut ved urframførelsen av sangen i 1946.
Vi har gått gjennom Sollia husmorlags protokoller og gjengir i den forbindelse noe av det som står skrevet der:

"Lørdag 27. april 1946 holdt Sollia husmorlag årsmøte med etterfølgende fest på Solvang.
.......
Fru Helgesen hadde skrevet en sang tilegnet Sollia med melodi av Asm. Arnesen, utsat for både mandskor og blannet kor. Mogrenna mandskor hadde inøvd sangen, som klang meget vakkert. Hvert hjem i bygda fik forært av fru Helgesen ett eksemplar av sangen.
Prost Rødsæteren talte i vakre og vellvalgte ord til husmødrene for att de aldrig gir opp trods alle vansker. Han sa blant annet at når han i tankerne så Sollia husmorlag for seg, så han en vogn full av husmødre med fru Helgesen foran, som trakk hele lasset, og han sluttet med å si, ære være fru Helgesen og Solliasangen.  
Ellers forløp kvelden med sang, bevertning og hyggelig samvær. Tilslutt en svingom.
Det var særdeles godt fremmøte til den i alle dele vellykkede fest, i den vakre vårkveld."

SOLLIASANGEN (tekst)

Melodi: Asmund Arnesen (alternativt "Blant alle lande i øst og vest)

I Østerdalen – der er en byggd
oppunder «Ronda» den ligger trygg.
Med sjø og elve – med skog og fjelle
det her er gildt.

Og vil du vite den byggda's navn
som ligger her i naturens favn –
med solskinn over – de grønne skoger?
Vor «Sollia». 

Og kirke har vi – et vakkert hus,
vi går derinn under orgelbrus
og sangen toner – om vor forsoner.
Det er Guds hus.

Og så på setra en tur vi tar –
den bedste utsikt vi derfra har –
i aftenrøden og farvegløden
mot Brettningsskar.

Og «Muen» han er vor «værspåmann».
På Ringbufjellet han holder stand.
Om regn og sol og om storm og tol –
Ja han varsle kann.

Vi går nordover til Atna-sjø
der ser du «Ronda» i sol og snø.
Og vinden suser og fossen bruser
ved Atnabru.

Og vil du følge med lenger nord
så stands ved «Sjået» og se dig for.
Din sjel i blånen – høit stiger oven-
om Rondeslott.

Solliværingens røst.

Vi elsker Norge – vort fedreland.
Det frie Norge for alle mann.
Og frie kvinner, som sammen binder –
de tusen hjem.