Tradisjonsmat – blodpølse

Av Berit Brænd

Blodmat hører vel også til den typen middagsretter man enten liker eller ikke. Det er uansett sunt, og var en fin måte å utnytte hele dyret på, når man først skulle slakte. Som barn var dette den første oppgaven man ble satt til på slaktedagen, «å røre i svetten», altså å røre i blodet så det ikke levret seg. På fint kalles det defibrinering, og i praksis betyr det å samle fibrinogenet, det som gjør at det koagulerer, rundt rørepinnen, i dette tilfelle en tvare, slik at man sto igjen med flytende blod. Hvis dette blir et hakk for klinisk for sollia.net sine lesere, forsikrer jeg at vi går fra slaktekrakken til kjøkkenbenken nå.

Som sagt, blodmat er sunn mat, med høyt proteininnhold og massevis av lett tilgjengelig jern for kroppen. Det er utallige oppskrifter på blodpølse, og retten er brukt over hele landet. Norsk mat forteller oss at det som regel blir brukt byggryn i pølsene, og siden blod er ganske magert, er fett, helst nyretalg, også en viktig ingrediens. Som krydder er allehånde, ingefær, nellik og pepper mest brukt. Mange bruker også sukker eller sirup, men ifølge boka er dette mindre vanlig på Østlandet. I min oppskrift, som egentlig er min mors, er det heller ikke noe søtt. Men ellers er den nok ganske lik storparten av blodpølseoppskriftene fra tilgjengelige bøker.

Oppskrift på blodpølse

• 3 l blod
• 2 dl mjølk
• 2 kg byggryn, helst halvgryn, men det er vanskelig å få tak i. Må bløtlegges over natta.
• 1 ½ dl hvetemjøl
• 1 dl byggmjøl
• ½ l småkarvet sauetalg, helst nyrefett
• 1 ½ ts nellik
• 3 ts ingefær
• 4 ts allehånde
• ½ ts pepper
• 3 ss salt

I tillegg trengs det tarmer, og her passer det med tynntarm fra storfe, handelsnavn kroktarm. En må også ha bomullshyssing å knyte igjen pølsene med, og et pølsehorn når de skal fylles. Oppskrifta gir bortimot fire liter røre, så en må ha en stor bolle eller et trau å blande den i.  I tillegg til noe å øse opp røra med, kan det være greit å ha en bolle med vatn for å skylle pølsene i når de er fylt og ferdige til trekking.

Tarmene deles opp i lengder på ca. 30 cm. Den ene enden knytes igjen, den andre tres inn på pølsehornet. Så øser en opp, heller røra i tarmen og knyter igjen andre enden. Røra må hele tida holdes i bevegelse, slik at ikke fett, gryn og krydder synker til bunns. Når pølsene trekkes, vil røra svelle mye pga. gryna, så det må være igjen en 8-9 cm tom tarm innafor hyssingen, altså omtrent en passe smal kvinnfolkneve. Lettvint å måle med.

Trekkevatnet skal ha en teskje salt pr. liter, og det skal helst ikke bli over 85 grader for å være sikker på at pølsene ikke sprekker. Det er heller ikke dumt å prikke dem med ei stoppenål underveis for sikkerhets skyld.  De må trekke en times tid, og de må snus mange ganger.

Blodpølse skal etter min mening serveres med grønnsakssuppe, og da passer det godt å varme dem opp i suppa når den er ferdig kokt. Når de er gjennomvarme, bør de få 5 min i en middelsvarm stekeovn så skinnet blir sprøtt. En bitteliten smørklatt på hver jafs, og vel bekomme!