Tradisjonsmat i Sollia

Av Berit Brænd

Tradisjoner er ifølge Store norske leksikon en tenkemåte, en praksis eller en væremåte som har blitt overført fra generasjon til generasjon i en gruppe mennesker. Det kan dreie seg om store grupper, som i norske tradisjoner, eller i små grupper, som i familietradisjoner.  I noen artikler framover vil vi ta for oss temaet tradisjonsmat, og i dette tilfellet er gruppen forholdsvis liten, nemlig solliværinger. Altså: Tradisjonsmat i Sollia.

Som i de fleste andre steder i verden, har tilgangen på råstoffer bestemt menyen. Norge er et ulendt og steinete land langt mot nord, og den lange vinteren har økt behovet for konservering av sommerens grøde. Det er kanskje slik at kostholdet vårt er mer preget av sesonger enn tilfellet er i mange andre strøk av verden. Det er en «vekselvirkning mellom for mye og for lite» som Andreas Viestad skriver i boka Våre norske mattradisjoner: «Over hele landet er matkulturen formet av at vi har hatt lange perioder med veldig begrenset tilgang på mat, og så korte, nesten eksplosive perioder med ressurstilgang».

Hvor eksplosivt det har vært i Sollia kan kanskje diskuteres, men det er klart at hvis vi går et par generasjoner tilbake, hadde tida på året mer å si for valget av middagsmat enn hva som er på tilbud på Joker eller Matkroken for oss.

Hva var så de vanligste matråstoffene i ei fjellbygd oppunder Rondane? Det er ingen tvil om at fisk var viktig for mange familier. Sjøene og elvene har fødd folk helt fra steinalderen av. I fjellet gikk reinsflokkene som vandrende spiskammers. I tillegg var høsting av bær et ikke uvesentlig bidrag til antall kalorier som trengtes. Jordbruket ga mjølk og kjøtt, og mange hadde åkerlapper med potet, gulrot og eventuelt andre hardføre personlige favoritter.

Rabarbra, rips-, solbær- og stikkelsbærbusker og ei tue med grasløk sto gjerne i solveggen på mange bruk.

Hakk

Vi skal altså se på noen tradisjonelle matretter fra Sollia. Vi starter med hakk. Lett å lage, lett å like og lett å servere. Brukt som både hverdags- og festmat i mange generasjoner. Like godt dagen etter. Og dagen etter. Og for oss, deriblant undertegnede, som har kommet til skjels år og alder og har et robust immunforsvar og dempede smaksløker, et par dager til.

Nå skal det sies at oppskrifter er så mangt. Det ligger vel litt i korta at tradisjonsmat befinner seg i spennet mellom bygdetradisjon og familietradisjon, dvs. at det er mange måter å lage hakk på. Noen koker potetene for seg, andre koker dem i hakket. Noen bruner hakket først, andre ikke. Noen vil ha mye løk, noen mener at gulrot godt kan blandes i, mens andre vil ha gulrot og eventuelt erter ved siden av. Det går rykter om at noen jevner hakket med mjøl, men her er kildene usikre.

Til hakk kan du bruke nesten hva som helst av dyreslag, men det mest eksklusive er rein. Elghakk er kanskje det vanligste, og slo jakta feil, er helt vanlig kjøttdeig av storfe helt i orden. Sauhakk har jeg hørt om, men ikke spist. Faren min hadde en levende beskrivelse av fettet som fløt oppå hakk som var laget av gjeldsau, altså søyer som ikke hadde blitt drektige og derfor ikke var verdt å fôre på, men som til gjengjeld var gode og runde.

Navnet hakk kommer sjølsagt av at kjøttet ble hakket opp smått. Det var på ingen måte det beste kjøttet, det som gikk til karbonader og kjøttkaker, men typisk det som kunne skaves av skanker og hadde mer sener og bindevev i seg. Uansett, her kommer i alle fall én utgave av oppskrift på hakk, og det er den jeg bruker.

Oppskrift på hakk

Til fire personer

• 1 kg kjøttdeig
• Ca. ½ kg poteter skrelt og i biter
• 1 stor løk, hakket
• 1/2 purre for dem som liker det, hakket
• Ca. ½ l vatn
• Salt og pepper, eventuelt buljong
• Smør til steking

Du trenger både panne og gryte.  Smør i begge. God varme på panna, middels i gryta. Hakk løken og ha den i gryta. Den skal ikke bli brun, bare blank. Brun kjøttet i panna, ikke for mye om gangen. Skrell poteter og skjær opp imens. Det samme med purren. Tøm kjøttet opp i gryta når det er passe brunt. Hører du til dem som setter pris på purre, tilsetter du det nå. Krydre med salt og pepper.  Når alt kjøttet er ferdig og i gryta, har du i potetbitene og dytter dem nedi kjøttet. Slå på så mye vatn at potetene er dekt så noenlunde, kok opp og la det koke til potetene er møre. Noen, deriblant meg, lar potetene koke litt i stykker, slik at de jevner hakket. Smak til med krydder.

Hakk må serveres med flatbrød og tyttebærsyltetøy. Noen vil også gjerne ha sylteagurk. Erter og gulrøtter er vanlig følge. De ortodokse (herunder meg) legger ikke på kniv som bestikk, bare gaffel. En skal nemlig bruke flatbrødet til å skyve hakket på gaffelen, eller eventuelt omvendt. God appetitt!

Andre retter vi vurderer å vise oppskrifter på, er surpølse, blandsmør, erterkål og spa. Følg med!