Tradisjonsmat i Sollia - blandsmør
Av Berit Brænd
For en uinnvidd kan dette virke som ganske rar mat, men som mye rar mat, er det merkelig godt. Blandsmør er middagsmat og spises med poteter, og gjerne kålrot- eller nepeskiver og flatbrød attåt. Hovedingrediensen i sjølve blandsmøret er surost, eller skjørost, som er ostestoffet fra surmjølk, som regel skummamjølk. Surosten blandes så med ulike ting, alt etter sted og tradisjon.
Boka Norsk mat, som har oppskrifter fra hele landet samlet inn etter initiativ fra Norsk Bondekvinnelag, presenterer retten under kapittelet «Ost og osteretter», og gir oss en variant fra Oppland, blandasmør, og en fra Hedmark, blandsmør. Om blandasmør heter det at en blander rømme, salt, surost, karve, kjørvel eller grasløk og spiser det til «kokte, varme poteter og kålrot eller nepe med lefse eller flatbrød til.» Til dette spiser en suppe som var laget på kraft «jevnet med en jevning av mel og melk». For sikkerhets skyld føyer de til, i parentes, at «Blandasmør ble ansett for å være en delikatesse.» Hedmarksoppskrifta gjør det enkelt: 1 del surost, 1 del smør, litt salt.
Hårdaskost og hærdagsmat, som vi har vært borti før, har med hele fem oppskrifter på blandsmør, i tillegg til en med stekt blandsmør. Også her er to av oppskriftene med surost og smør; en fra Øvre Rendal og en fra Tylldalen. Det gir jo mening til navnet på retten.
Men fellesnevneren for alle oppskriftene er surost, så egentlig burde den hete blandost. Men antakelig er navneendring en tapt sak. Rendølene har også en variant der de blander osten med prim og fløte, og fra Folldal kommer en der de blander surosten med kokte, kalde poteter og rømme, i tillegg til salt, som alle har med.
Ikke før vi kommer til oppskrifta fra Sollia, begynner det å ligne på noe som jeg kjenner igjen. Fremdeles surost, sjølsagt, men nå blanda med en grøt kokt på fløte og mjøl. Grøten skal blandes med osten mens den er varm, og til dette spiser en nepsuppe eller myssmørsuppe. Da snakker vi. Det blandsmøret jeg kjenner fra barndommen, er rett og slett rømmegrøt blanda med surost. Den måten å gjøre det på kommer her:
Oppskrift på blandsmør
- 1 boks surost
- 1 boks seterrømme
- 1 ½ dl mjøl
- ¾ l mjølk
- 1 ts salt
Kok rømmegrøt av alt unntatt osten: Kok opp rømmen, bland i mjølet og rør det hele glatt og klumpfritt. Imens varmes mjølka opp til ca. 80 grader. Når det begynner å ryke av den, er vi der. Den varme mjølka has oppi til rømme- og mjølblandinga og alt røres godt og kokes opp. Når grøten har kokt en fem minutters tid, så klistersmaken har gitt seg, settes den til avkjøling. Etter noen minutter kan du blande i surosten, og blandsmøret er et faktum.
Nepsuppe er en eufemisme for kålrotsuppe. I gamle dager, da bestemor hadde neper med blålilla skall og nesten gjennomskinnelig kjøtt, og som faktisk smakte noe, da kunne vi lage nepsuppe. Nå får vi tak i små bunter smakløse, blendahvite og grisedyre neper i en fjortendagers tid på høsten, og dem er det ikke noe moro med. Men «nepsuppe» høres bedre ut enn «kålrotsuppe», så da beholder vi navnet, men bruker kålrot, som er til salgs året rundt, som smaker relativt greit, og som funker fint som vikar for neper i suppa:
Oppskrift på «Nepsuppe»
- ½ stor eller 1 liten kålrot i skiver
- ½ l vatn
- ½ l mjølk
- 3 ss mjøl
- Buljongpulver eller -terning til smaksetting
Kok kålrot skivene i 5 minutter i vatnet. Bland mjøl og mjølk og ha oppi, sammen med buljongen. Kok til kålrota er mør.
Blandsmøret serveres sammen med kålrotskivene og kokte poteter. Suppa spises samtidig, på dølevis.
Og det aller beste: Har du att rester dagen etter, steker du blandsmøret i panna til det har fått brun, god skorpe. Det er godt, det!
