Tradisjonsmat - spekeskinke

Av Berit Brænd

Etter en pause som skyldes en PC marinert i kaffe og tvungent innkjøp av nytt utstyr med påfølgende tennersgnissende tilvenningsperiode, er serien Tradisjonsmat tilbake med en rett som passer årstiden godt. Og i motsetning til enkelte av de foregående retter som ikke lyste opp barndommens middagsbord, gir denne retten undertegnede utelukkende gode minner.

Et gammelt jungelordtak sier jo at når gjøken galer, er spekeskinka ferdig. Og det stemmer. Når onkel Odd ankom med slaktemaska i november, grisen møtte en rask død utafor fjøsdøra og ble dratt på kjelke ned til panna ved fossen der skoldvatnet sto klart, ble skinkene, etter en kyndig slakting og grovdeling av grisen, gravd ned i grovsalt på stabburet og lå der til frosten ga seg på vårparten. Så ble de tatt opp, børstet rene for salt, penslet med røyksyre og hengt opp. Og så var det bare å vente på gjøken.

Spekeskinke er ikke helt festmat, men nesten. Det riktige tilbehøret, og det som den alltid, uten unntak, ble servert med, var potetstuing og flatbrød. Og på forsommeren var det også fast dessert: Rabarbrasuppe. Denne hellige treenigheten, skinke, potetstuing og rabarbrasuppe, er den perfekte blandingen av vellagret og ferskt; skinka som har et halvt år bak seg på stabburet, og rabarbraen og grasløken som akkurat har kjempet seg opp i sola. For det må sjølsagt være en god neve grasløk i stuingen! Tillagingen er enkel:

Skinka skjæres opp i tynne skiver og svora fjernes.

Potetstuing

• 10-12 mellomstore poteter
• 3 dl mjølk
• 1 ss mjøl
• 1 ts salt
• Litt pepper
• Hakka grasløk

Kok potetene, skrell dem og skjær dem i biter. Bland mjølk og mjøl, ha potetene tilbake og kjelen og hell jevninga over, og kok opp under forsiktig røring. Ha i krydder og grasløk og la det koke noen få minutter. Det går også an å skjære opp potetene før koking, men det kommer litt an på potetslaget. Med kokefaste poteter går det bra, men mjølne poteter, som f.eks. mandelpotet, koker lett i stykker, og det kan ligne mer på mos enn stuing. Men det smaker akkurat like godt.

Antall rabarbrastilker kommer veldig an på størrelsen. Utpå sommeren, når de begynner å bli store, bør de også flås for skinn.  Kokebok med tradisjoner fra Rørostraktene og Nord-Østerdalen gir oss denne oppskrifta:

 Rabarbrasuppe

• 300 g rabarbrastilker
• 1 l vatn
• 1 dl sukker
• 1 1/2 ss potetmjøl
• litt kaldt vatn.

Stilkene vaskes og renses om nødvendig, og kuttes i biter på ca. 1 cm. De kokes i vatnet sammen med sukker til de er møre. Om de koker litt i stykker, gjør det ingenting. Bland ut potetmjølet i det kalde vatnet og tilsett. Kok opp mens du rører, og la det koke et par minutter.

Der har du et måltid som hører sommeren til!