Tradisjonsmat - vassgraut
Av Berit Brænd
Forrige tradisjonsrett i serien var kleppvelling, så da passer det godt å holde seg til det enkle og økonomisk lite utfordrende i matveien og presentere vassgrauten. Vi unner oss en liten avstikker til ordets opprinnelse i dag også, og får hjelp i Våre arveord: Ordet grøt, eller graut, betyr opprinnelige «noe grovmalt», som i grus. Det er også i slekt med grjòt, som betyr stein, som i sin tur har gitt navn til gryte, som i førsteutgaven var uthulte steinkar til å koke i.
Men tilbake til grøten. Det ligger i kortene at dette ikke er en innviklet oppskrift. I praksis er det vatn, bygg- eller havremjøl og salt som kokes sammen. Bygg er det mest hardføre kornslaget, og på verdensbasis er det på en god fjerdeplass i utbredelse av matkornslaga etter mais, ris og hvete. Det er antakelig det første kornslaget som folk tok til å dyrke, og i Norden har det vært dyrket siden steinalderen. (snl.no). Til og med i Sollia har det vært dyrket bygg i solvendte lier, og Kvennøra nederst i Atnbrufossen er et verbalt bevis på det. Kvenn er solliværing for kvern, sjølsagt, og ør, eller aur, er en grus-og sandbanke som strømmen legger igjen i et elveløp, iflg. Våre arveord. Men jeg skal gi meg nå.
Hårdaskost og hærdasmat spanderer to linjer på vassgrauten: «Vassgraut ble kokt av vatn, salt og hemmjøl (bygg- eller havre). Rester ble servert kalde med sur mjølk eller varm, søt mjølk.» Akkurat dette med surmjølka husker jeg godt. Faren min kokte seg vassgraut av og til når mor var borte. Han åt den tilsynelatende med stort velbehag sammen med ei skål med surmjølk som han dyppet skjea med grauten i for hver munnfull, mens jeg sto litt på avstand og så på ritualet. Jeg kan ikke huske at jeg sjøl har smakt delikatessen, uten at det har vært noe savn.
Oppskriftene vi finner på graut har gjerne bilde av en tvare, eller tvøru, som det heter her. Og tvørua var viktig for å blande i mjølet raskt, så grauten ikke ble «seig og vond» som Norsk mat hevder, og stampe den så det ikke ble klumper. Samme verk sier at vassgrauten skal være tjukk, «så fast at en kunne danse på den».
Det sier seg sjøl at mengdene av ingredienser i denne retten har stort slingringsmonn, og kan tilpasses tykkje og teft. Men vi gjengir en oppskrift allikevel, og velger en fra Kokebok med tradisjoner fra Rørostraktene og Nord-Østerdalen:
Vassgraut
- 2 l vatn
- 6 dl byggmjøl eller havremjøl
- 1-2 ts salt
Vatnet skal kokes opp først. Mjølet skal strøs i mens en rører godt, og grauten skal koke hele tida. Den smakes til med salt og bør koke i ti minutter etter at siste mjølkorn er sluppet i. Så er det valgfritt med surmjølk til eller ikke. Velbekomme!
