Vakre Nasjonalutsikten!

Av Bjørn Brænd

Det er nå omkring 75 år siden det sist ble setret på Sjølisetra. Da var det få dyr på beite, og for bureiserne som leide seter, var beitet bedre enn i hjemmemarka. Seterhøyet kom også godt med på bruk som var under oppdyrking. Det var fortsatt storfedrift på de fleste brukene i Nesgrenda, og ikke sjelden kom dyrene på østsida av Gravskardbekken. Sau beitet også rundt setrene. Noen av setertrøene ble fortsatt holdt i hevd, mens andre lå for fefot. Kuturlandskapet hadde den vanlige floraen av fjellblomster knyttet til beiter og åpen setervoll. Gjødselfluene holdt til i seterfjøsene. 

Tidligere var setring en viktig del av gårdsdriften, og fjellet hadde viktige beitearealer. I dag står driftsbygg som seterfjøs og fôrløer til nedfalls eller de kan allerede være fjernet. Hvis seterstua blir tatt vare på, kan den bli bygd om og brukt til fritidsbolig. Beitene rundt setra gror til med einer, vier og bjørk.

Rondaneutsikten er foreviget gjennom malerier og fotografier siden midten av 1800-åra. Sjølisetergrenda ligger som et eventyrlig kulturlandskap i forgrunnen av det mektige og vakre Rondane bakenfor – utsikten som er utropt til Nasjonalutsikten!

Gjengroing endrer landskapet

Når setervoller, utmarkslåtter, beite og annen utmarksbruk reduseres, gror landskapet igjen. Under den klimatiske skoggrensa vil gjengroing som regel ende opp med skog, busker og kjerr (ris i fjellet). Når beiting eller slått opphører, tar det bare noen få år før små trær etablerer seg, ved frøspreing fra de frøtrær som er i nærheten. En ytre faktor som også har bidratt til at vi nå ser at fjellsidene gror til, er at gjennomsnittstemperaturen har økt. Det er en direkte følge av klimaendringene. Dermed blir det oftere modent og spiredyktig frø på bartrærne.

Der det tidligere var beiting i åpen barskog, kommer det innslag med løvskog. Der det før var snaufjell oppover fra den øverste bjørkeskogen, ser vi nå at løvskogen har kommet, et og annet furutre også. På mange setertrøer og på de åpne grasslettene i beiteområdene omkring setrene vokser det nå tett med einer, vier og bjørk. Det gjør landskapet nærmet uframkommelig.

Reiselivsnæring under skoggrensen

For reiselivsnæringen er det uheldig at kulturlandskapet rundt setrene gror til og endrer karakter. Det blir mer ensformig og vegetasjonen til dels ugjennomtrengelig, og preget av tett skog som stenger for utsyn.

Gjengroing er en trussel mot eksisterende plante- og dyreliv, samtidig som landskapet blir mer utilgjengelig. Gjengroing påvirker beitekvaliteten i utmarka. Den forsemres særlig i seterløten der det gjennom lang tids beiting er etablert en form for kultivert vegetasjon med beiteplanter, et biologiske mangfold i balanse, særegne kulturminner, landskapsopplevelser og et lokalt mikroklima-system. Områder som tidligere ble avskoget som følge av hogst til brensel og beiting, kan gro igjen med skog med dagens varmere og fuktigere klima. I noen setertrakter vil husdyr på beite i utmarka begrense gjengroingen. Der kan det ta lang tid før arealene gror igjen. På Sjølisetra er det underskudd på beitedyr.

Det bør bli aktuelt å bekjempe gjengroing som er ikke ønskelig. Det kan skje ved rydding av enkelt-trær og krattskog.

 Gjenskape seterlandskapet

Reiselivet etterspør det lokale i opplevelser og det unike. Da seterdriften var en levende del av jordbrukets dynamiske utnyttelse av utmarkas muligheter, hadde vi over 100 000 setre i drift i Norge, i Sollia mellom 60 og 70 samtidig, på Sjølisetra sju. Det er en opplevelse for livet å gjeste en seter i drift og følge dagens gjøremål på nært hold, f. eks. med koking av brunost eller melking av geit eller ku.

Det sies at folk reiser lange veier for å oppleve kortreist mat, helst i en småskala setting. Det kan knapt bli mer kortreist mat enn det som lages av mjølka båret inn fra fjøset og omdannet til rømme og smør, samt en stor variasjon av oster. Kombinert med raket, speket, kokt eller stekt fisk fra nærmeste bekk eller vann, flatbrød og spekemat av dyr som har beitet i seterløten, får vi ypperlig og ren mat.

Et ledd i utviklingen av det lokale reiselivet kan derfor være å gjenskape elementer fra seterlivet på Sjølisetra. Det vil innebære å ha en liten besetning, helst med gammelt østerdalsfe, geiter og sauer. Tenk hvilke fotomotiver en buskap i rolig beiting eller drøvtygging foran det fjerne Rondane kan bli! Hvis Mattilsynet forlanger det, må det eventuelt reises et nytt produksjonsfjøs som tilfredsstiller dagens krav, og i tilknytning til dette et rom for bearbeiding av mjølka og et kjølelager.