Villrein og ferdsel 2 - med kløvhest i villreinfjellet

Nyskapende jaktmåte til hest

Her og der har det i de senere år dukker opp tilbud om ride- og kløvhest knyttet til kort på rensjakt. Det er ingen ny tilnærmingsmåte for jakt på villrein. I Folldal statsallmenning er det forbudt i ri under utøvelse av jakten, men lov å frakte ut skutt dyr ved kløvjing. Fra Kjær-Mykleby er det reportasje om rensjakt fra hesteryggen og utkløvjing etter en vellykket jakt.  

Kløvhest på rensjakt

På barmark var kløvhesten den naturlige transportformen i tidligere tider. Før Rørosbanen ble åpnet for gjennomgående trafikk i 1877, var kløvjing et vanlig syn langs stiene i utmarka. Ved transport av proviant til Røros-samfunnet og uttransport av kobber, kunne det være karavaner med flere titalls kløvhester ifølge. Mange krysset fjellet innover fra Sjølisetrene, forbi Breisjøseter og nordover Sølndalen.

Det er kjent at hesten var med til fjells under jakt på rein. «Det vardt mange vakkre kløjver til bygden af det [dvs. viltet, rensdyrene], som have «følli» (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skog og Fjeld 105 1858). Dette er én av Østgaards verdifulle beskrivelser av hvordan livet artet seg i fjellregionen nord i Østerdalen. Med unntak av området som hører til Rendalen og Stor-Elvdal før sammenslåingen med Sollia, var hele dagens Sølnkletten villreinområde en del av Tynset.

Ole P. Nesset pleide å ta med kløvhesten, og han red visst gjerne, når han skulle til fjells etter reinen. Å ri er lettere enn å gå, og fra hesteryggen får en bedre oversikt over terrenget. Dessuten blir ikke reinen alarmert av en hest, verken av skrittlyden eller lukta som vinden bærer med seg. Lukten av hesten overdøver menneskelukten.

For å kunne sette igjen hesten når det ble aktuelt å stille på reinen, brukte Ole og andre å sette fothelle på hesten slik at den ikke kom langt, men kunne beite der den var satt igjen. 

Kløvhest til på bære ut slaktet

Jegeren sparte seg mye tid når slaktet kunne legges på hesteryggen der man hadde skutt, istedenfor først å måtte gå enten til seters eller hjem for å hente hesten. Det var dessuten ikke uvanlig å hente seg en matrein, også utenom jakttiden, der reinen var å finne. Før den nye jaktloven i 1899, var jakten i fjellet ganske så fri.

Så lenge det var hesten som var arbeidskamerat og fraktedyr på gårene, var de fleste hester godt tilvent å bære kløv, de var tilvent lukten av kjøtt og blod, og de tålte skuddlyden ettersom mange hester kunne kreves til Forsvarets rådighet.

På bildet ser vi Ole P. Moen (Mobro) og Helge Nesset med to kløvhester i Skjelåbotn der det var skutt rein. Skjelåbotn var før et av de sikreste stedene for å finne rein. Et annet sikkert sted var langs Skjelåa og på Skjelåmyrene.

Bjørn Brænd 2024