Bekymring ved sauebingen

Sau og geit i Sollia-fjell!

Småfeet, sauen og geita, har fulgt folket i Sollia fra den første tida med bosetning og jordbruk og fram til i dag. I sjølbergingstida bidro småfeet med produkter som var nødvendige for å kunne overleve på garden, mens i dag er formålet å produsere for et eksternt marked. Det har skjedd store strukturendringer, fra tida da bøndene hadde noen sauer og geiter på garden sammen med kua, til i dag, da det er få bruk med spesialiserte driftsformer med store besetninger. I Nord-Østerdalsregionen, bortsett fra Rendalen, har sauetallet holdt seg oppe, mens antallet bønder som driver med sau har gått sterkt tilbake. Det har gjort produksjonsmiljøet mer sårbart. Mens det i Atnelien hamnelags område i 1955 var småfe på 24 av 27 jordbrukseiendommer, er det nå tre bruk med sau på nordsiden av Atna. Men sauenæringa har et sikkert marked for sine produkter, som fenalår, pinnekjøtt, lammestek, sauerull og andre produkter som har sin plass i det norske kostholdet. Men markedet er ustabilt, det er ikke lenge siden det var et overfylt problemlager med sauekjøtt. Ulla, som tidligere var et hovedprodukt, har lenge hatt liten verdi, men er nå kanskje på vei opp igjen.

Arbeidets Rett skrev 12.04.21: Norsk sauehold gir oss så mye mer enn bare kjøtt. Sau og lam bidrar med landskapspleie i fjell og utmark, bevaring av naturmangfoldet, og ikke minst en fantastisk råvare i sau og lam. Saueholdet i Norge er en bærekraftig matproduksjon basert på norske råvarer. Men lønnsomheten er for dårlig. Sauebonden har en timelønn i nærheten av tariffestet timelønn i jordbruket. Klassekampen skrev 1.6.21 at det i 2020 var 1,9 millioner sauer og lam på utmarksbeite. Det var en nedgang fra 2,0 millioner i 2015 og 2,2 millioner i 1995. Antall geiter på utmarksbeite økte til 64 355 i 2020 mot 64 114 i 2015, men gikk tilbake fra 87 550 i 1995. Antall gardsbruk med husdyr på utmarksbeite var i 2020 19 609 mot 36 180 i 1995, dvs. nesten en halvering på 25 år.

Geiteholdet har i Sollia hatt et mindre omfang enn saueholdet. I bergverkstida var det bannlyst på grunn av skader på skogen. I Atnelien nordøst i bygda var det for 70 år siden enkelte geitebesetninger, sørover i Sollia flere.  Brukene ligger spredt, transportveien med mjølka til meieriene var lang, og det blir et tynt produsentmiljø. Hovedproduktet, brunosten, har vært på tilbakegang. Det er i de senere åra blitt utviklet nye, gode kvitoster, men det er vanskelig å vinne innpass i kjedebutikkene som gjør det mulig med volumproduksjon. Konseptet lokalmat har vind i seilene, og det er grunnlag for omsetning av slike produkter. Flere forhold påvirker valg av husdyr og produksjon. Lokal kultur og tradisjon, personlige interesser og gardens lange linjer er noen faktorer. Leveringssikkerhet og ikke minst lønnsomhet, teller mye. Likevel kan vi spørre: hva kan stimulere til økt geitehold? Rovdyra har satt sitt preg på saueholdets historie, først ved at småfeet ble gjett sammen med storfeet, så ble de nesten totalt utryddet, og nå ved at de har kommet tilbake. Det har hatt store konsekvenser for saueholdet de siste tiåra.

Det er et politisk ønske at utmarksressursene skal utnyttes til husdyrproduksjon. Men det forutsetter en rovdyrpolitikk som gjør det mulig å holde sauene i utmarka uten risiko for store tap, og den store psykiske belastningen det er for sauebøndene. Det lover ikke godt når en under en liten jaktrunde i Veslegrytdalen ser fersk bjønnmøkk og spor etter to jerver i morgensnøen. Hvis ikke rovdyrpolitikken er på beitebrukernes side blir konsekvensene som i Rendalen, der bruken av utmarksbeitene nesten har opphørt. Mange har sluttet med sau, og noen holder dem på innmarksbeite. Skulle en slik utvikling bli utfallet i Sollia, vil det bryte med forutsetningene for saueholdet.

På den tekniske siden har det skjedd en utvikling som er blitt til stor hjelp ved tilsynet av sau på utmarksbeite. Den såkalte e-bjølla, Findmy, Telespor og andre, gjør det mulig å følge med på hvor sauene oppholder seg. Et annet produkt, Nofence (virtuelt gjerde), har særlig kommet til anvendelse i geiteholdet. Med dette produktet er det mulig å få mer nytte av geitene som ryddemannskap i utmarkene for å redusere gjengroing. Ammegeiter er et nytt innslag i geiteholdet, og de er godt egnet til en slik oppgave. Men det er ikke uten utfordringer å ha så store dyretall at det monner over et så stort distrikt som f. eks. Nord-Østerdalen. Sollia har store utmarksområder med gode beiter. Småfeholdet har lange og sterke tradisjoner med utstrakt bruk av disse beiteressursene.  Det er tradisjoner som det er viktig å bygge videre på når småfeholdet skal finne sin form i framtida.

Bjørn Brænd 2024