Kongleår

I år er det voldsomt mye kongler på grana. Noen tretopper har så mange at de rett og slett knekker på grunn av vekta.

Inni konglene er det masse frø som modnes fram mot høsten. Når våren kommer, sprekker konglene opp og slipper ut frøene. Frøene har "vinger" så de kan fly ganske langt av gårde med vinden. På den måten sprer grana seg. Grana (Picea abies) antas å ha kommet østfra og til Norge for ca. 3000 år siden og fremdeles sprer den seg og er på vandring vestover.

Det er mye som skal til for at grana setter så mye kongler at vi kan kalle det et kongleår, eller rettere sagt "frøår" som vi har i år. For å lage frø, må det være hunnblomster som blir til kongler og hannblomster som lager pollen. Det er både hann- og hunnblomster på samme tre, vi sier at grana er sambu. For at treet skal blomstre må det være varmt nok om våren og da kan vi se skyer av pollen som spres med vinden.

Hunnblomstene er røde og ser ut som oppreiste minikongler i toppen av treet. Hannblomstene ses som små røde kuler lenger ned på treet og etter hvert blir de gule. I mai-juni blir pollenet spredd med vinden for å bestøve hunnblomstene. Derfor må våren være både varm og tørr for at det skal bli et godt frøår.

Når hunnblomsten blir truffet av pollen og blir befruktet, blir det laget frø. Men for å kunne spire neste vår, må det bli modent i løpet av sommeren. Det fordrer at sommertemperaturen er høy nok, så opp mot fjellet er det sjelden varmt nok til at frøet blir modent. Et varmere klima vil bidra til at grana blomstrer oftere og tregrensa vil langsomt krype oppover.

Det tærer på kreftene å lage kongler, så grana må ha noe år på seg for å få overskudd igjen til ny produksjon. Derfor er det ikke kongleår hvert år selv om forholdene ellers ligger til rette.