Latmannspotet

I fjor vår ble mange inspirert av foredraget om matvareberedskap som ble holdt på Mogrenda samfunnshus. Anders og Barbro Nordrum fortalte om grønnsakdyrking uten bruk av gjødsel, graving og luking. Å høste egenprodusert, økologisk mat med minst mulig innsats, er jo et drømmescenario for en hageeier, så dette måtte vi prøve.

Erfaringer

På Brubakken på Mogrenda settes det, med vekslende hell, poteter hvert år. I år ble det i tillegg til den vanlige potetåkeren, som innebærer spavending, hypping og luking, prøvd ut to andre metoder. På et lite felt ble det satt poteter oppå papplater, lagt litt jord over hver settepotet og over der igjen lagt over gras og hageavfall. På et annet felt ble settepotetene lagt rett på bakken med kun gras og annet grønt over.

Teorien om at det  grønne vi la over potetene skulle kvele ugraset, stemte dessverre dårlig. Potetlandet ble mer og mer seende ut som et villnis, der kveke og geitrams stortrivdes. Det var med bange anelser vi startet innhøstingen, men til vår store overraskelse var resultatet slett ikke verst.

En profesjonell potetbonde hadde nok ikke vært særlig imponert, men for en hobbydyrker var det rene julekvelden å finne så mye fine poteter. Det beviser at poteten er vår beste  venn og at selv den lateste hageeier, uansett evner og innsats, kan bli selvforsynt med denne anvendelige grønnsaken. Det er nesten umulig å feile, så vi oppfordrer alle til å skaffe seg sin egen potetåker!