Markering av 8. mai på Glopen

Hele 60 personer klatret til topps på Atnglopen 1029 m.o.h. den 8. mai for å markere at det var 80 år siden frigjøringsdagen i 1945. Alle elevene fra Stor-Elvdal ungdomsskole deltok i tillegg til et knippe lokale personer og seks hunder.

Det ble en flott dag med oppholdsvær, lite vind, god utsikt i alle retninger, medbrakte nistepakker og flagget heist til topps. Sverre Oskar Øverby holdt en liten tale, og minnet om det som skjedde den gangen. Hans bestefar var på Glopen og heiste det første flagget i 1945. Siden har etterkommerne fortsatt, og i år var tre generasjoner fra familien til stede.

En fin stund og fin dag der oppe, over 1000 meter over havet. 

Tekst: Birgit Skinderhaug

Sverre Oskar sin tale på Atnglopen 8. mai 2025:

Kjære ungdommer
Kjære sambygdinger, venner og slekt

Så er vi atter en gang samlet her på Atnglopen 8. mai. Nå har det gått 80 år sia vi fekk att freden og friheten som Hitler og Tyskland tok frå oss i 5 år. Og det er 80 år sia første gang flagget vart heist her av min bestefar Oskar Øverby. Det har gått 40 år sia sia je gjorde det første gong og like mange år sia far min var her siste gong. Det er 30 år sia mine to eldste onger var her som 4. generasjon. For 5 år sia var mine to gjenlevende søstre med maker og alle mine 3 onger med. I dag synes je det er stort og arti at Hallgrim på 4 er her som 5. generasjon.

Stort og gledelig er det å at kommunens ungdomsskoleelever er her. Dø er den viktigste målgruppa for det budskap denne dagen har for framtida: Du må itte glømme, du må itte sova. Je sett veldig pris på at dø er her, og je sett pris på alle dø andre som har teke turen.

8. Mai er en viktig dag å feire, minnes og reflektere over. I år viktigere enn på svært lenge. Kriger foregår mange stan på kloden, også i vår verdensdel Europa. Der folk, militære og uskyldige sivile, lider tunge skjebner og liv går tapt.  Demokratier bukker under for maktglade despoter, og diktatur, rettsløshet og utrygghet blir livet og hverdagen for millioner.

Vi som er under 80 år, har levd hele våre liv i frihet, og aner itte hvor privilegerte vi er. Det er detti vi må bruke denni dagen tel å tenke på, å forstå.

Så bruker vi å denni dagen tel å minnes døm som kjempet for Norges frihet i åra 1940 – 45. Vi har så mye å takke forfedra vår for.

Tel slutt et vers fra Arnulf Øverlands dikt «Du må ikke sove»

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
Og si; Det er sørgelig, stakkars dem
Du må ikke tåle så inderlig vel
Den urett som ikke rammer deg selv
Jeg roper med siste pust av min stemme
Du har ikke lov til å gå der å glemme.

Takk for oppmerksomheten.