Naturmangfold viktigere enn hytteliv
Det blir ingen vinterbrøyting rundt Sjølisetrene.
I nær 20 år har det versert uenighet rundt mulighetene til å brøyte til fritidsbruk rundt Sjølisetrene. Hensyn til friluftslivet, vinterdriften til Breisjøseter, landbruksinteressene til setrene, trafikksikkerhet, opprustning- og vedlikeholdskostnader og ikke minst hensynet til villrein og annet vilt, har stått mot ønske fra enkelte hytteeieres ønske om å ha farbar vei vinterstid helt opp til hytteveggen.
Det som begynte som en åpen dialog tilspisset seg med den ende at hytteeierne saksøkte de mest kritiske til brøyting og saken kom for jordskifteretten. I forkant av en bruksordning for veiene, forlangte de saksøkte at veirettens innhold for saksøkerne måtte avklares. De hadde den oppfatning av at den rett saksøkerne eventuelt måtte ha, ikke på noen måte kunne utvides til å forlange vinterbrøyting.
Jordskifteretten ga hytteeierne fullt medhold og konkluderte med at "tida og tilhøve" gav hytteeierne rett til adkomst på vinteren som på sommeren. Deres sakskostnader måtte motparten dekke.
Motparten godtok ikke jordskifterettens dom og mente at det var klare feil i faktisk bevisforståelse, feillesing av sentrale dokumenter og feil rettsanvendelse. Det gjorde at saken ble anket. De mente at den gamle forståelsen av grendas og setrenes historiske utvikling, ikke var tatt hensyn til i jordskifterettens dom og ikke var i samsvar med den dokumentasjonen som var blitt lagt fram i saken. I tillegg ble det påpekt saksbehandlingsfeil av jordskiftedommeren i hytteiernes favør som utløste at han måtte vike sete. Det underbygde brøytemotstandernes behov for å få spørsmålet vurdert av dommere med juridisk bakgrunn.
Saken ble derfor anket til lagmannsretten som gikk for Eidsivating på Hamar juni 2026. Hytteeierne tapte her på alle anførsler, og dommen i jordskifteretten ble vraket. Hytteeierne må bære alle kostander knyttet til saken, også motpartens.
Dommen er ikke anket og er nå rettskraftig.
Dommen er historisk fordi det i den tradisjonelle forståelsen av "tida og tilhøve" nå også skal vurderes nye samfunnsinteresser. Naturmangfoldet skal vurderes opp mot servituttloven. For første gang i en dom er det tatt hensyn til denne bestemmelsen, hvor hensynet til villreinen i Sølenkletten er ivaretatt og her veide tyngre enn hytteeiernes ønske om et moderne hytteliv.
En av grunneierne kommenterer at denne dommen gir grunnlag for optimisme på grunneieres vegne på områder hvor hytteeierinteresser truer den tradisjonelle bruk og forvaltning.
Lagmannsrettens dom kan leses her: